Kjære deg som ikke har bestemt deg ennå

Vet du ikke helt hva du skal tenke nå som Stortingsvalget står for døren i september. Jeg kan godt forstå deg. Jeg var i samme situasjon selv, før jeg tok valget om å melde meg inn i Høyre i 2011. Grunnen til at jeg valgte Høyre tenkte jeg derfor å dele med deg her.

Jeg tror på enkeltindividet og at muligheter for alle skaper motivasjon og vekst. Jeg tror også på at minst mulig forskjeller i et samfunn er viktig, og at det er viktig for selvbildet å kunne være i arbeid, eller en eller annen form for aktivitet. Da er det viktig at en fullfører utdanningsløpet sitt, og Høyres satsing på skole er dermed viktig for meg.

Jeg tror på et samfunn hvor barna våre vokser opp i trygge omgivelser, med voksne rundt seg, som vil den enkelte det beste. Et samfunn der mulighetene dine ikke skal være avhengig av hvor en kommer fra, eller hva en tar med seg, men at en blir sett, og hjulpet ut fra eget ståsted. Høyre ønsker å bruke ressursene på læreren, det faglige innholdet og tidlig innsats. Vi vil at alle skal lære seg å lese og skrive, slik at de ikke faller fra. På den måten sikrer vi en bedre inngang til arbeidslivet. Vi vil innføre en plikt for kommunene til å gi intensivopplæring til de som står i fare for å falle utenfor. Gjennom redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid skal barn fra lavinntektsfamilier få en reell mulighet til å gå i barnehage. Vi vil også prioritere flere fagtimer med faglærte lærere fremfor utvidet SFO og leksehjelp.

Jeg tror på en eldreomsorg hvor en skal få leve hele livet, med alt det innebærer. Vi skal gi rom for at de som vil jobbe lenger skal få stå i jobb, samtidig som vi skal sikre gode tilbud for de som går ut av arbeidslivet. Middagen på sykehjemmet skal ikke styres av systemet, men etter behovet og det som gir best mulig velferd for den enkelte. Det er her jeg finner mitt Høyre, som gir svar på utfordringene.

Jeg ser de private pleie- og omsorgstilbudene som et verdifullt supplement til de offentlige tjenestene. For meg er det verdifullt at en kan velge mellom ulike tilbud, i et mangfold hvor kvalitet og leveranse står i sentrum. Det løftet vi trenger i eldreomsorgen vil kreve et løft som langt overgår barnehageløftet. Å stenge ute tilbydere er neppe et klokt valg, for også i barnehagesektoren så vi at private aktører var nødvendige for å oppnå full barnehagedekning. I dag er de private barnehagene en naturlig del av tilbudet i hele Norge. For meg er det viktig med god velferd i alle stadier av livet, som følge av mine roller som mor, datter og barnebarn. Samspillet mellom private og offentlige aktører skaper mangfold, og løfter velferdstjenestene gjennom innovasjon og nytenkning.

De rødgrønne er tydelige på at de ønsker velferdsprofitørene til livs, og har gjort det til en sak å begrense og redusere private tilbydere. Dette setter private aktører i fare og truer store deler av tilbudet vi har i dag. Bare det, er en god grunn til å stemme Høyre.

Høyre tror på Norge fordi vi tror på deg. Vi ønsker et samfunn med muligheter for alle. Dette får vi ved å legge til rette for en skole som løfter de svake, gi hjelp til de som trenger det når de trenger det og ved å gi deg frihet til å foreta de viktige valgene i livet selv.

Hvis du ikke har bestemt deg enda, kan jeg anbefale deg å stemme Høyre!

Friluftsliv er for alle

En gang vi spiste middag hadde vi en liten ketchupflaske stående på bordet. Eilert så på denne og sa: «Mamma, denne passer perfekt for Arn!» Arn er sønnen til en venninne av meg og er like gammel som Eilert. Jeg tenkte, er han så glad i ketchup, og måtte spørre Eilert hvorfor han mente det. «Det står jo «Ut på tur» og Arn elsker jo å gå på tur!»

Jeg måtte le, ingen tvil om at vi ikke er av de mest aktive turgåerne, men det hender faktisk at vi går på tur, sykler, eller bare er ute i naturen. Jeg har enda til gode å oppleve at ungene er sure på meg etter at vi har vært ute. Det er noe som skjer med oss når vi er ute i det fri. Kjenner lukten av våt skog, varmen fra solen, eller bare frisk luft i fjeset. Alle årstider har sine særpreg, sine sanseopplevelser. Det er disse øyeblikkene som gjør at jeg fremmer friluftslivet. Denne enkle gleden ved å være ute.

I helgen var jeg på min fjerde friluftskonferanse, denne gangen i Bergen. Første konferansen jeg var med på var i Sandefjord, og der møtte jeg dårlig forberedt. Det endte opp med at jeg kjøpte meg vanntette salomon-sko, som siden har gitt meg mye glede i forhold til kombinasjonen tur og komfort. Det finnes mye sant i det gamle ordtaket om at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær.

Det er allikevel ikke til å komme vekk i fra at jeg ikke har fått friluftslivet inn med morsmelken. Derfor kommer jeg ofte litt uforberedt til de tingene jeg skal være med på. Jeg var i Oslo på et møte dagen før konferansen, og måtte pakke i all hast, den morgenen jeg dro. Det endte opp med at jeg ankom Bergen i trench coat, i strålende regnvær. En snill medarbeider på flyplassen skjenket meg en paraply, og jeg var ved godt mot.

Det var satt opp befaringer fra kl 13.30-17.30 og jeg skulle til Fløyen. Nytt av årets konferanse var at man ikke kunne legge noe igjen i bussen. Min hvite skinnveske måtte dermed være med på tur. En stund ut i turen kommenterte en friluftkollega, som var lærer, at jeg minnet henne om elevene hennes, og det var typisk en eller to av min sort på de turene hun organiserte. Det ble ledd litt av dette og hun fikk tatt bilde av meg for å dokumentere friluftentusiasten. Det var god stemning og vi var alle skjønt enige om at friluftslivet er for alle.

Det skal nevnes at jeg fikk låne både jakke og regnbukse av en god hjelper i friluftsrådet, så jeg kom meg godt gjennom befaringen. Til og med mine fornuftige sorte Eccosko i skinn klarte seg overraskende bra, Salomon-skoene var selvfølgelig igjen hjemme.

Flott over Bergen by – Fløyen

Når vi kom ned fra fjellet for middag skulle vi ut med «Statsraad Lehmkuhl», og det var ingen som fikk anledning til å skifte tøy. Dermed ble den blomstrete sommerkjolen min og den hvite dressjakken liggende i kofferten. Takk og pris for det. Dagen før hadde vi fått mail om uformell bekledning om kvelden, gjerne turtøy. På båten kom en annen friluftkollega fra Trondheimsregionen, hun er opprinnelig fra Tanzania, med følgende kommentar: «hva er det med dere Høyredamer? Til og med innvandrere er bedre turkledd enn dere?». Vi lo godt, og jeg tror neppe at det er noen som glemmer verken meg eller veska mi etter denne turen.

Siste konferansedag holdt jeg innlegg hvor jeg satte den hvite vesken ved siden av meg på scenen og snakket om behovet for friluftslivet, og harselerte med egen turstil. Poenget mitt var å vise at mange i samfunnet vårt trenger å presenteres for friluftslivets gleder. Friluftslivet er til for alle.

Friluftsrådene gjør et viktig arbeid i så måte i form av å sikre områder og merke opp turløyper. Videre gjøres det et formidabelt arbeid med å holde friluftskoler og jobbe for læring i friluft. Viktige tiltak som senker terskelen for friluftslivet. I 2016 ble det avholdt 146 friluftsskoler, i 2017 planlegges det for hele 215!

Friluft til alle er folkehelse i hver åndedrett og hvert skritt, så hvorfor være inne når alt håp er ute? Det er et viktig budskap.

PS: Jeg fikk kommentar fra en tredje friluftkollega like før avreise, jeg hadde glemt å fortelle at jeg gikk på fjellet med paraply i mitt innlegg. Det stemmer, jeg hadde faktisk også paraply 😉

Alltid beredt, og snart klar for nye turer!