Jeg våknet tidlig i går for å komme meg til kontoret. Vi skulle ha tre debatter i Arbeids- og sosialkomiteen, og jeg er alltid litt nervøs før disse debattene. Heltid/deltidsproblematikken sto på agendaen. Dette er et tema som virkelig engasjerer meg, og det har vært en problemstilling så lenge jeg har engasjert meg i politikken og enda lenger. Det blir definitivt flere debatter om dette i året som kommer, og jeg håper mye av dette handler om arbeidstid.
Etter debatten var det et kjapt komitémøte, som ble gjennomført mellom debatten og votering. Det vil si i løpet av 7 minutter! For det var en spesiell dag i går. En historisk dag. Et møte vi måtte nå. Møtet hvor det skulle avgjøres om Erna Solberg hadde greid å samle en borgerlig flertallsregjering. De som kan sin historie sier at det ikke har skjedd siden Borten sin tid, og det var i 1985. Det er lenge siden!
Vi satte retning mot Gardermoen, hvor vi ble fratatt telefonene våre, og hermetisert inne i en konferansesal. Jeg husker hvor vanskelig det var å sitte på Jeløya uten telefon i fjor, og hadde grugledet meg til denne seansen. Men det var et viktig møte vi skulle på, og vi var alle skjerpet og klare for hva som skulle komme.
Når vi endelig fikk utdelt dokumentet brukte vi lang tid på å lese gjennom. Alle hadde sitt område som man dukket ekstra dypt ned i, jeg skummet hele dokumentet raskt. Jeg var nysgjerrig på helheten. Etter hvert fikk alle anledning til å kommentere forslaget som var fremlagt. Det var mange positive tilbakemeldinger. Ekstasen over klima og miljøkapitlet var stor hos mange av talerne. Skolefolkene var glade. Næringsfolkene var glade. Finansfolkene var glade, selv om de bemerket at det vil koste penger. Denne regjeringen skal styre et land i stor omstilling. Da må man investere for fremtiden, men samtidig handle innenfor de rammene vi har. Prioritering og effektivisering er viktige politiske dyder. Noen av de vanskeligste diskusjonene vi vil ha fremover er hvordan vi kan spare inn mer. Disse blir det mer av i årene som kommer.
Videre hadde et vanskelig tema rundt bioteknologi funnet en god løsning. Det har vært harde debatter rundt dette internt, både før og etter min tid. Etiske problemstillinger er vanskelige, men vi må tørre å snakke om dette, da helst med innestemme. På arbeidslivsfeltet var det en videre presisering av inkluderingsdugnaden, i tillegg til at vi skal fortsette å gjøre gode grep for et bærekraftig velferdssamfunn. Og så mye annet. Jeg så til min glede at vi skal vurdere anbefalingene fra et utvalg som har sett på arbeidstid, samtidig som vi skal jobbe for en heltidskultur. Disse henger i sammen, og jeg er klar for å ta debatten.
Det var noen kameler å svelge, men den personlige smertet mest.
Barnetrygden ble økt i aldersgruppen 0-6 år! Der må jeg ærlig innrømme at jeg ble litt skuffet, på flere plan. Her leverer jeg før tiden, til AS Norge, hele fire barn, så innfører man nå en rettighet jeg inntil nå ville hatt rett til, men som jeg ikke har rett på etter at den innføres. Mine gutter er 7, 8 og 9 år. The moment is gone. Jeg ville kunne leve godt på både kontantstøtte og barnetrygd, back in the days. Undres om jeg hadde jobbet like mye? Tenk helhet, tenk helhet!
Når enden er god, er allting godt, sies det. Siste setning i Granavolden-plattformen er følgende: «Opprettholde gode betingelser for sjømannskirken». Ja, den er jo viktig! Det var i sjømannskirken i København at Rune og jeg sa ja til hverandre i 2007. Det var da familielivet vårt offisielt startet. Jeg gikk senere inn i politikken for å påvirke fremtiden til mine barn. Derfor lever jeg godt med den nye plattformen som er lagt frem. Helheten betyr noe i denne sammenhengen. Jeg mener den ivaretas best av Erna Solberg. En leder som stadig imponerer. Få har trodd at hun skulle klare å samle en borgerlig flertallsregjering. Drømmeprosjektet.
Heidi Nordby Lunde sa fra talerstolen: «Dette er en historisk dag. Vi har hatt debatt i arbsos, og den tok under tre timer!» Hun gleder seg til å fortsette arbeidet i komiteen. Jeg gleder meg med henne. Det blir mindre dokument 8-forslag, som har vært historisk høyt, fordi opposisjonen har prøvd å «kjøpe» Krf med forlokkende forslag. Det vil gi oss bedre tid til å jobbe med politikkutforming og styre landet i riktig retning.
«Regjeringen vil løse de store utfordringene Norge står ovenfor», står det i slutten av erklæringens innledning.
Derfor er jeg glad for at vi fremdeles skal jobbe for å omstille norsk økonomi for å skape et bærekraftig velferdssamfunn. Vi skal inkludere og integrere, vi skal forsterke den tidlige innsatsen i skolen, vi skal fortsette rusreformen, kompetansereformen skal videreføres, og det skal bli enklere å skape nye jobber, samtidig som vi skal ha en offensiv klimapolitikk.
I en verden hvor mange land opplever politisk ustabilitet, er det fantastisk at fire partier har funnet sammen, og evnet å finne gode løsninger sammen. For vi vet at det har vært tøffe forhandlinger.
Dagen i går var en viktig dag. Historisk. Men den var mest viktig på grunn av politikken, og gjennomslaget de fire partiene har fått. I sum skal dette lede landet videre i riktig retning. Vi kan nå gjennomføre nødvendige moderniseringer som kan stå seg over tid. Vi har et viktig forvalteransvar. Det skal vi nå ivareta videre. Gleder meg til fortsettelsen!
Landet har fått en ny regjeringsplattform. Den skal hete Granavolden-plattformen!
