Bare landet fikk en ny statsminister skulle alt gå så meget bedre. Før valget i 2021 var det ikke måte på hvor mye representanter fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet skulle fikse på.
Lite visste vel velgerne om at det var med forbud landet skulle bygges. Og reverseringer.
Glemte jeg tillitsreformen?
De siste to årene har regjeringen snakket om kommuner og fylkeskommuner som ikke skal være sammen lenger, mens millionene fyker ut av statskassen. Her strides nok regjeringspartiene, og rives i kampen mellom fornuft og følelser. Arbeiderpartiet mot Senterpartiet.
Vi har to ministre på kunnskapsfeltet som er bekymret for rekrutteringen til læreryrket, samtidig som de har senket kravene og fjernet den eneste muligheten lærere hadde til å utvikle undervisningen sin i klasserommet gjennom lærerspesialistordningen. Ikke skal det være krav til at lærere fordyper seg i norsk, matematikk og engelsk, selv om lærere som fikk dette etter- og videreutdanningstilbudet selv meldte om at det endret deres undervisning i klasserommet og gjorde dem til bedre lærere.
Med tillitsreform skal visst landet bygges.
Det er fristende å spørre hva regjeringspartiene brukte åtte år i opposisjon på. En skulle tro at en ved en iver etter å styre landet hadde noen gryteklare prosjekter som lå klare for realisering.
Det eneste som blir faktisk politikk for tiden er blind ideologi fra Arbeiderpartiet og reverseringsmanien til Senterpartiet.
Arbeidsministeren har svart meg i Stortinget at faktagrunnlaget bak innstrammingene i innleie blant annet er at det er grunn til å anta at innleie begrunnet i at arbeidet er av midlertidig karakter er blitt benyttet i større omfang enn det arbeidsmiljøloven ga grunnlag for. Tallene viser at innleie har ligget stabilt mellom 1- 2 % i mange år. Nå utformes lovverk basert på antagelser og dem som bryter regelverket.
Med forbud skal landet bygges.
I helgen vedtok Arbeiderpartiet at de skulle ta opp kampen med de private aktørene i helsevesenet, gjennom å åpne for at kommuner kan sette foten ned mot etableringen av private tilbydere i den offentlige helsetjenesten. Forbundsleder, Lill Sverresdatter Larsen, i det partipolitisk uavhengige Sykepleierforbundet gikk i NRK ut og sa at utfordringene i helsevesenet kan og bør løses på andre måter enn å gi vetorett mot å etablere privat virksomhet.
Helsepersonellkommisjonen har nettopp gitt oss et tydelig varsko. Det må gjøres noe med både oppgavedeling, arbeidstid og hvordan vi løser oppgavene. Da begynner en ikke med forbud. Det skulle tatt seg ut om nyutdannede ingeniører fra NTNU fikk beskjed om at i Rogaland, der får du kun jobbe i det offentlige.
Alle skal møtes i den offentlige fellesskolen sier Tonje Brenna. For da blir alt så meget bedre. Samtidig ser man at skoler som Wang idrettsgymnas, Norsk realfagsgymnas og norsk restaurantskole er gode supplement til den offentlige skolen, med høye søkertall, gode resultater og svært høye gjennomføringstall. Dette er friskoler, hvor staten finansierer hovedvekten, slik at en ikke skal være avhengig av en tykk lommebok for å kunne få tilbudet.
I et samfunn der det store flertallet er fast ansatte i en jobb de trives i, har regjeringen nå gjort betydelige innstramminger i innleieregelverket. Konsekvensen er at fast ansatte i bemanningsbyråer nå mister jobben sin, samtidig som norske bedrifter mister konkurransekraft.
I et samfunn der over ni av ti elever går i den offentlige skolen, blir friskolene stadig rammet av nye innstramminger, både i adgang til å opprette skoler med yrkesfaglig profil, og i adgang til å utvide eksisterende skoletilbud. Konsekvensen er et mindre mangfoldig skoletilbud og mindre valgfrihet for elever og foreldre.
Det burde ikke være en kamp mellom det offentlige og det private.
For tro det eller ei, vi er faktisk enige med regjeringspartiene om at det offentlige tilbudet innen skole og helsevesen er ryggraden i samfunnet vårt. Vi mener at et trygt og organisert arbeidsliv, hvor partene blir enige om de store linjene, er til det beste for den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver. Det gjør at vi kan bli enige om bærekraftige løsninger som kan stå seg over tid uavhengig av hvem som styrer.
Der vi imidlertid skiller oss er i den blinde troen på ideologi. For jeg er helt sikker på at det ikke er med forbud vi skal bygge landet.
Vi trenger ikke en tillitsreform for å trygge fremtiden. Det vi trenger er at regjeringen har tillit til at også de som jobber i det private har viktig kompetanse vi trenger i fremtiden.
Det betyr faktisk noe hvem som styrer.
Det er ikke med forbud vi skal styre landet.
