november 2016 - Margret Hagerup

Mannen i mitt liv

I 2006 traff jeg Rune, mannen i mitt liv, og vi giftet oss 23. juni 2007. Ting skjer fort når jeg først har bestemt meg. Det var en fantastisk dag, solen skinte, gjestene var oppstemte, og begge svarte ja. Bryllupsreisen tok vi til Thailand, livet var bekymringsløst. Vi visste kanskje ikke hvor godt vi hadde det? Vi visste i alle fall ikke hva som var i vente.

Vårt første barn, Eilert, ble født 3. mars 2009. Nummer to, Gregers, kom 18. juli 2010, tett på storebroren. Det ble jammen meg tett på lillebroren også, Lyder, som kom i en fart 22. desember 2011. Lyder ble født akkurat tidsnok til at vi rakk hjem til julemiddagen, og vi hadde selvfølgelig invitert middagsgjester. Det er høyt tempo i hjemmet vårt, det er slik jeg liker det. Rune tenker nok av og til at tempoet er for høyt, men jeg prøver å minne ham på at han har vært sterkt delaktig i denne prosessen. It takes two to tango. Vi har selvfølgelig vært heldige, og fått de mest intelligente og vakre barn på denne kloden. Det er i alle fall det vi tenker i gode stunder. I dårlige stunder er barna heldige dersom vi tenker på dem som små troll, sannheten ligger nok et sted midt imellom. Jeg tror verken de er dårligere, eller bedre, utgaver av foreldrene. De er alle særegne, men bærer med seg visse trekk fra opphavet. Slik har det alltid vært, fra generasjon til generasjon. Leonore kom inn som sistemann på laget, 26. juli 2015. Hun brakte lys til livet fra første sekund, og ble raskt et naturlig tilskudd til familien Hagerup Gjesteland.

På grunn av jobb og politikk, har jeg tidvis vært mye borte fra hjemmet. Dette hadde ikke vært mulig uten Rune, og han har tatt en stor del av permisjonene, som vi har delt så nært opp mot 50/50 som mulig. Dette har resultert i at barna våre like gjerne går til pappa, som til mamma, når de trenger hjelp eller kos. Jeg har en heldig mekanisme, som gjør at jeg bekymrer meg lite for ungene når jeg er bortreist, denne mekanismen tror jeg er Rune. Han tar ansvar for middag, lekser og sang, og sørger for at vaskemaskinen går jevnt og trutt. Jeg kommer hjem og legger sammen klær, og sånn går nå dagene. Livet hadde ikke vært det samme uten Rune, vi er et usedvanlig godt team. Han er en flott pappa og en fantastisk ektefelle. Min beste venn.

Det som bandt oss sammen når vi traff hverandre var humoren, og gleden over å være sammen. Denne humoren er limet i forholdet vårt i dag. I dårlige perioder, kan jeg kjefte på de små tingene, som ikke blir gjort. Det kan være en list som har løsnet, en sykkelkjetting som trenger smøring, eller en tom melkekartong som står i kjøleskapet. I gode stunder kan vi le av disse episodene, og være bevisste på de tingene som gjør oss forskjellige. Vi kan se hverandre dypt inn i øynene, og være inderlig enige om at vi har et godt liv, helt til hverdagen innhenter oss, og familielivet blir mer som å drifte en logistikkbedrift.

Denne helgen har derfor Rune og jeg hatt en etterlengtet alenetur til Berlin ❤ Balsam for sjelen, og en hurtiglading av forholdet. Kjærlighet til folket, rett og slett, og det er viktig i en hektisk hverdag. Jeg trenger vel neppe å si at det var en suksess?

Ich Liebe dich, Rune!

Folkevalgt i 2011 -Tidlig innsats

I sommerferien kom telefonen med de gode nyhetene om resultatet i kommunevalget 2011. Jeg var blitt valgt inn som kandidat for Time Høyre og skulle sitte i kommunestyret! Min kunnskap om det politiske liv, var som nevnt ganske begrenset, så når spørsmålet om formannskapet dukket opp, måtte jeg stole på magefølelsen. Følgende beskrivelse ble gitt: Det er mye arbeid, men det er engasjerende, og man er med der beslutningene blir tatt. Det gikk ikke lang tid før jeg bestemte meg for at dette ville jeg være med på. Skulle jeg først engasjere meg politisk, så måtte jeg gå all in.

Fra valget om å være med i formannskapet ble tatt i 2011, har det vært et sterkt politisk engasjement fra min side. Tidlig innsats var et begrep som interesserte, og betydningen av at barn lærer det nødvendige i barnehage og skole, slik at de får en utdannelse. Derfor har jeg vært opptatt av PP-tjenesten (pedagogisk-psykologisk tjeneste), som et viktig virkemiddel for tidlig innsats. I Time kommune var det 6 måneders ventetid innenfor denne tjenesten i 2011. Det er for lenge. Tidlig innsats kan ikke stå på venteliste, og samtidig være et forebyggende tiltak. Det blir reparasjon, ikke forebygging. I praksis betyr det at et barn som ikke lærer seg å lese, kanskje må vente opptil 6 måneder før en får nødvendig hjelp. Høyre har tidlig innsats som et av sine satsingsområder inn mot Stortingsvalget i 2017. Det er både viktig og nødvendig. Høyre vil at Norge skal ha verdens beste skole. En skole som gir elever noe å strekke seg etter, og forebygger sosiale forskjeller. Det skal være et fokus på lese- og regneferdigheter, gjennom hele skoleløpet, og tidlig innsats skal være nøkkelen til mestring og økt læring. Jeg heier på dette!

Foreldre, foresatte, besteforeldre og andre omsorgspersoner kan gjøre mye for å hjelpe barna gjennom skolegang, og høytlesing er et av de enkleste tiltakene. I en hektisk hverdag prøver jeg selv alltid å prioritere denne kosestunden sammen med barna. Jeg husker enda eventyrstundene fra barndommen, disse stundene trekkes også frem av min mor, som et kjært minne fra hennes barndom. Gode minner fra en svunnen tid, en tid vi hadde sammen. Brødrene Grimms eventyr var levende, og beretningen om Rapunsel med det lange håret står enda igjen som en fasinasjon. Bøker betyr mye for meg, og dette kjærlighetsforholdet ønsker jeg å videreformidle til barna mine.

Nostalgien er med på å vekke gode minner, den er også med på å peke fremover. Den gir rot til tradisjoner som er kjente, og ofte kjære. Forholdet vårt til tradisjoner kan endre seg fra tid til annen. Selv har jeg fått en sterkere forankring til den kristne kulturarven etter at jeg selv fikk barn. Jeg ser verdien av at mine egne barn får ta del i denne. De går dermed i gudstjenester i regi av skolen. Hvilke valg de tar senere i livet skal jeg prøve å ikke påvirke, men det blir nok vanskelig. Man vil ofte det beste i livet, men treffer ikke alltid i de valgene man tar. Jeg har foretatt en rekke veivalg så langt i livet, noen gode, andre mindre gode. I etterkant kan jeg nok si at enkelte ting kunne ha vært gjort annerledes, men det ville samtidig ha endret historien min. Hadde jeg vært den jeg er i dag? Hadde barna mine vært her? Jeg er selv et resultat av mange personers veivalg gjennom flere generasjoner. Man kan si at mine forfedres veivalg har vært essensielle for min eksistens. Historien min er derfor viktig for meg, og jeg bruker den ofte i relasjon til politikken. Ved å dele erfaringer og kunnskap med andre, kan man skape nye diskusjoner og ny innsikt.

Jeg brenner for kommunikasjon og det å dele kunnskap. Det er viktig å se fremover, sammen. Samtaler åpner oss mentalt, og bringer inn nye perspektiver. Jeg ønsker å skape en arena for disse samtalene, og håper at du etterhvert vil delta.

“De kan lite på mitt råd, for jeg har sanket erfaringer i livets skole”.

Henrik Ibsen

Så ta del i samtalene rundt deg, og vit at veien er målet!

Veien inn i politikken..

«Firebarnsmora Margret frå Kvernaland kan koma på Stortinget»

Hvem hadde sett for seg dette som overskrift i Jærbladet? Ordene er fjernt fra det jeg så for meg når jeg gikk på ungdomsskolen og hadde valgets kvaler om videre retning. Drømmen den gang var å bli forfatter, advokat eller psykolog. Politikk var rimelig langt borte fra mine interesseområder.

Det som en gang var utenkelig, ble plutselig ikke så fjernt når jeg etter hvert fikk unger og ble mamma. Kampen for å beholde tilbudet om åpen barnehage på Kverneland var det som indirekte gjorde at jeg gikk inn i politikken. Jeg sier ofte at de dagene der jeg har hatt fri fra jobb alltid har gitt meg merarbeid. Nettopp denne ene dagen i åpen barnehage var en av disse. Det var ny budsjettperiode i Time Kommune og det var lagt inn forslag om å legge ned tilbudene om åpen barnehage på Lye og på Kverneland. Jeg ble rekruttert som brevskriver til kommunen, da jeg ble oppfattet som skrivekyndig. Videre ble det snakk om å stille på et gruppemøte. Jeg hadde tidligere jobbet i grupper og var vant med å gå på møter, og regnet med at dette ville gå greit. Hva et gruppemøte faktisk var hadde jeg ingen anelse om. Lang historie kort, møtte vi opp på gruppemøtene til de ulike politiske partiene i Time kommune. Der talte vi vår sak og fremhevet den betydningen åpen barnehage hadde, både for barn og voksne, i form av sosial kontakt og erfaringsutveksling. Tilbudet hadde vært kjærkomment for meg i min mammapermisjon, og man fikk i en hektisk tid av livet viktig voksenkontakt. Vi klarte å redde den åpne barnehagen etter denne lobbyvirksomheten, og erfaringen gav mersmak. Jeg svarte dermed ja til å stå på Time Høyre sin liste til kommunevalget i 2011. Jeg hadde ingen ide om hva det innebar å stå til valg, men jeg var åpen for endring.

Hva skjedde egentlig på veien, og hvordan havnet politikk inn som et interessefelt? Først og fremst har jeg blitt eldre, giftet meg og fått barn. Jeg har hatt en unik mulighet til å kunne kombinere jobb med studier. Senere jobb med politikk. Bleieskift, politikk og arbeidsliv har gått hånd i hånd. Jeg har fått et forhold til ord som tidlig innsats, folkehelse, friluftsliv og inkludering. Elementer som har vært aktuelle både for jobb, hjem og det politiske liv. Jeg må være så ærlig å si at politikk har vært overraskende engasjerende og inspirerende. Samspillet mellom politikere og administrasjon, dialogen med innbyggerne og dynamikken internt i vår egen Høyre-gruppe har vært spennende og lærerik. Politikk handler om å være med og vise retning, språksette endringer man ønsker. En politiker skal påvirke kulturen, men samtidig være en del av den. I løpet av mine fem år som folkevalgt i Time kommune har jeg sett politikk og endring i praksis. Omsorgsenter på Kverneland, nytt ungdomssenter på Bryne, eksemplene er mange. Det er engasjerende temaer i det politiske liv, og de er svært ofte høyst relevante for deg og meg.

Å engasjere seg politisk anbefales på det sterkeste, og man er relevant, uavhengig av bakgrunn og utdannelse. Det er erfaringen man tar med seg inn i samtalene som skaper politikk og retning. Politikken har lært meg betydningen av engasjement, og hvilke muligheter vi har til å påvirke det samfunnet vi lever i. Det er bare å kaste seg ut i det. Ingen er eksperter. Politikere er overraskende like folk flest. Det var min første viktige lærdom som folkevalgt.

Carpe politicus!