Legg vekk mobiltelefoner og alle skjermer, nå skal vi ha konsentrasjonen tilbake, fikk 300 deltakere på Solamøtet beskjed om. Foreldrene jublet på sidelinjen. Endelig noen som tar tak!
Tema for konferansen var teknologi og det grønne skiftet. Vi trenger flere med realfagskompetanse, sa flere. Hvordan skal vi få flere inn i arbeid, sa andre. Arbeidslinjen er svaret.
Jeg mener vi må snakke mer om tidlig innsats. Verdien av at flere mestrer skolehverdagen og fullfører videregående skole er stor.
Men først og fremst må vi kaste begrepet skjerm i søppelbøtta!
Skjerm er et ord som er egnet til å vekke følelser. Det kan være fordi vi tenker på tenåringen som ser på Netflix, eller 8-åringen som igjen har sneket seg inn på youtube. Eller kanskje på eleven som kommer hjem med leksene, hvor en har tatt et bilde av skoleboken hvor elevene skal svare i en kommentarboks, eller ved å skrive med fingeren.
Utfordringen med denne debatten er at den er upresis, for det er ikke noe som heter skjerm i skolen. Skjermene i seg selv er uten innhold, uten en pedagogikk og ikke minst uten et medium. Det er forskjell på når skjermen brukes til underholdning og når den for eksempel brukes til at flere personer kan jobbe i samme dokument, selv om de er geografisk langt unna hverandre. Papiret har helt klart sine kvaliteter og egenskaper, men det har også de digitale mediene.
Digitale læremidler er mangfoldige. En ser for eksempel at flere leser bedre på i-pad dersom det er korte tekster. Lengre tekster leses best i bok. Bruk av kunstig intelligens kan gi en mer individuelt tilpasset undervisning, men den kan også skape hodebry for lærere som skal vurdere elevenes arbeid.
Dersom vi skal ha tillit til lærerne må vi la dem bruke det læremiddelet som best fremmer læring. Da må vi som er politikere sørge for at lærere har en reell valgmulighet når de står i klasserommet, ikke gå inn og detaljregulere skolen etter innfallsmetoden.
For ti år siden snakket vi om gamere som satt i kjelleren og kastet bort livet sitt. I dag vet vi at mange bransjer rekrutterer disse gutta, uten at de har den formelle kompetansen i bunn. Den type kompetanse har blitt verdifull i arbeidslivet. Vinneren av Ferds innovasjonspris dette året var JobLoop, som har spesialisert seg på å bruke gaming til at flere skal fullføre skolen og oppleve mestring. De har erfart at mange av de unge har en tech-interesse, hvor de har lært seg koding, 3D-modellering og design. De kan mye, men vi er ikke gode nok til å oppdage dem.
Vi må bli bedre til å bygge mennesker.
Det grønne skiftet er avhengig av mennesker, kapital og teknologi. Vi må derfor satse mer på realfag, og sørge for at flere lærer seg å lese, skrive og regne. Kompetansebehovsutvalget løfter frem at en av truslene mot grønn omstilling er lave grunnleggende ferdigheter, noe som gjør at folk i arbeidslivet ikke kan omstille seg og få mer kunnskap. Det er viktige ferdigheter som må læres i skjæringspunktet mellom digitale og analoge læremidler.
Opplæringsloven åpner med at skolen skal åpne verden og fremtiden for elevene. Da er ikke svaret å slå av strømmen i klasserommet. Barna våre skal om kort til ut i et arbeidsliv hvor teknologien spiller en viktig rolle. Da må vi sørge for at de får den bagasjen de trenger for å håndtere et digitalt samfunn.
Det hadde vært mer banebrytende å be oss voksne om å legge bort mobiltelefonen når vi er hjemme.
Walk the talk, som man sier i arbeidslivet!