Måned: oktober 2019

Petroleumsvirksomheten er Norges største næring målt i verdiskaping og inntekter til staten, og den er verdensledende innen helse, miljø og sikkerhet. Dessverre har vi en lei tendens til å skamme oss over denne industrien. Det har vi ingen grunn til, i følge Dr Fatih Birol, lederen av det internasjonale energiselskapet. For norsk olje- og gassindustri bidrar positivt i den globale energimiksen, i en verden hvor to av tre i Afrika fremdeles ikke har strøm.

Oljebransjen har vært gjennom en stor omstilling og fornyer seg stadig for å kunne levere konkurransedyktig energi til verden. Selv om mange reagerte på Statoil sitt navnebytte, var det et viktig symbol på selskapets videre strategi. De skal være et bredt energiselskap, og verden trenger energi.

I dag er det 50 år siden Ekofisk-funnet, som markerte starten på det norske oljeeventyret. Totalt har Ekofisk skapt verdier for over 2 500 milliarder kroner. Det tilsvarer en halv million kroner på hver og en av oss, i hele landet.

I dag står oljeplattformene der som en manifestasjon av ingeniørkunst, skaperkraft og menneskelig virke. Betydningen av denne virksomheten for oss som nasjon, kan vanskelig overdrives. Enorme verdier, og arbeidsplasser rundt omkring i landet som hele Norge nyter godt av.

Det at Norge produserer olje og gass gjør at land som Storbritannia og Tyskland kan kutte sine klimagassutslipp betydelig. Dette har stor betydning i et globalt perspektiv, og klimakrisen må løses globalt.
For vi må se vår rolle i verden.

Vi skal verdsette oljearbeiderne og være stolte over hva den norske oljeindustrien har gjort, og fremdeles gjør for oss. Det er de samme folkene, som har bygd plattformer som Aasta Hansteen, som nå bygger ut havvind og realiserer prosjekter som Hywind Tampen. Kompetanse fra dyktige fagfolk i olje- og gassindustrien tar oss nå over og inn i det fornybare. Teknologi og geologi vil være førende for tiden fremover, og norsk gass er en viktig brobygger.

Vi trenger derfor at ungdommen fremdeles utdanner seg for å jobbe i denne bransjen. Energibransjen er voksende, og den brer seg utover stadig flere felter. Felles for dem alle er at de trenger flere med kompetanse innen grunnfagene. Fysikk og kjemi går aldri av moten.
Norge skal produsere olje og gass, både for klimaet, energisikkerheten og forsyningssikkerheten i Europa. Samtidig skal vi bygge ut det fornybare. Det er ikke snakk om enten, eller. Det er både og.

Steinalderen tok ikke slutt på grunn av mangelen på stein. Vi må stole på at teknologien tar oss fremover, ved hjelp av bred kompetanse, som er bygget opp gjennom de siste 50 årene. Teknologien og geologien vil være førende for det grønne skiftet. Det skal gjøre energinæringen bærekraftig for de neste 50 årene. Alt takket være oljearbeiderne.

Gratulerer med dagen!

De siste ukene har vært hektiske. Dagene går i ett, og jeg prøver å kaste innpå et knekkebrød og noen nøtter innimellom. Glemt er formaninger fra bedriftslegen om å spise mer grønnsaker. Kolesterolnivået får vente, nå er det chips til middag som gjelder. Satser på å komme inn i bedre rutiner snart. Har forresten glemt å løpe også de siste ukene. Trening har rett og slett ikke gitt mening. Jeg må skjerpe meg. Får ta det til helgen!

For nå er det sedvanlige politikerstresset tilbake. Med det så mener jeg at man stadig går og gruer seg litt for noe. Man har sagt ja til en debatt, man skal være med i en høring, man har en vanskelig sak, eller man skal holde et foredrag. Det er stadig nye utfordringer som møter meg. Det er konsekvensen av å være et ja-menneske. Et liv jeg ikke ville vært foruten, men du verden så stressende det kan være i perioder. Man går med konstant dårlig samvittighet over at mailboksen vokser, samtidig som man aldri blir ferdig med sakspapirer. Heldigvis er jeg heltidspolitiker. Så jeg kan rett og slett ikke klage. Mange lokalpolitikere har langt verre tidsklemme enn meg.

Denne uken startet med to dagers møte i Høyres programkomite. Vi hadde samling på Lysebu, et konferansesenter som ligger i idylliske høyfjellsområder, like utenfor Oslo sentrum. Det var spennende foredrag og møter hvor vi løftet oss opp til fugleperspektivet. Hvilken retning skal vi ta politikken, og hva vil bli de viktige temaene fremover. Store spørsmål, vanskelig å finne alle svarene.

Når jeg har det travelt sover jeg lettere. Tirsdag morgen hoppet jeg derfor opp når vekkerklokken ringte, for å unngå at jeg ble liggende og slumre. I dusjen kjente jeg sterkt på mangelen på søvn. Burde definitivt hatt noen timer til, før en lang møtedag. I bakgrunnen hadde jeg også Dagsnytt18 i tankene. Der hadde jeg fått invitasjon allerede fredag. God tid til å gruglede seg, med andre ord. Ferdig dusjet og klar for innsats hentet jeg telefonen på nattbordet, men frokosten ble brått avlyst.

Klokken var 03.00.

Det må være en første gang for alt! Jeg nøt lykkelig noen timer med ekstra søvn, før møtene fortsatte. Det har nesten gått i et med møter hele dagene, og vi er midt i budsjettprosessen, så det er mye som skal på plass.

I går kveld debatterte jeg fattigdom og ulikhet på Dagsnytt18. Fikk blandede tilbakemeldinger i innboksen min på innsatsen, men alt i alt må jeg si meg fornøyd med tilbakemeldingene. Når man skriver om fattigdom, og selv er privilegert stiller man seg lagelig til for hogg. Håper allikevel at vi kan ha gode debatter, hvor vi kan snakke mer om hvordan vi løser utfordringene, og mindre om ytterpunkter.

Moren min ringte meg etter sendingen. Som politiker er det utrolig kjekt å få en tilbakemelding etter slike opptredener. Det hender ofte at man er steder hvor en aldri hører noe i etterkant. Hvordan gikk det egentlig? Hun var heldigvis fornøyd med innsatsen. «Men du har blitt voksen», sa hun, og lot det henge i luften. «Ser jeg gammel ut?», spurte jeg betuttet. «Nei, men man ser at du har blitt eldre. Du ligner på faren din, også har du blitt litt rundere i fjeset.»

Hva skulle man gjort uten mødre? Verden hadde ikke vært den samme.

Nå gleder jeg meg til helg! Da er det reunion med russkullet fra -99. Det er visst 20 år siden.

Mamma har rett. Jeg har blitt voksen.

Denne uken har det visst vært høstferie. En ferie som har ligget og gnagd på meg i noen år nå. Det gikk helt fint så lenge ungene gikk i barnehagen, for der har man ikke høstferie, men det ble verre når guttene begynte på skolen. Det var et eller annet som ikke gikk helt opp i tidsklemma. Vi foreldre slet med å kunne være tilstede. De gangene vi har tatt vinterferie sammen med ungene er magiske, men det har også gjort det vanskeligere å ta høstferie. Når man skal legge opp ferieåret og sørge for at alle planleggingsdager er lagt inn i begges kalendre, er det ikke mange dagene igjen på pluss-siden.

Etter at jeg begynte å pendle til Oslo har tiden med ungene blitt ekstra verdifull. Jeg ser hvor fort de vokser, og jeg vet at jeg går glipp av mange av de små øyeblikkene. Hverdagene som er fylt av matpakker, lekser, fotballtrening og pokemonjakt. Jeg har ofte hatt behov for å ringe ungene innimellom, men da har jeg oppdaget at de er opptatt med sine ting. Hverdagen går sin vante gang, og de er sammen med venner. Til og med når jeg kommer hjem i helgene er ungene opptatt på hver sine kanter. Det er visst den veien det går. Tiden hvor de kryper opp på fanget er snart forbi. Jeg nyter derfor hvert øyeblikk vi har sammen, enten det er foran TV-skjermen, rundt middagsbordet, eller ute på tur.

Som yrkesaktiv har jeg opplevd det sårende med kommentarer som at jeg ikke bryr meg om ungene mine. De har blant annet kommet som en følge av at jeg er på jobb, mens min stakkars mann må «passe» ungene. Denne uken har jeg igjen fått kommentarer, med stikk om at jeg tydeligvis ikke vil være med barna mine. Det er frustrerende. Heldigvis er disse kommentarene i et mindretall, men vi burde vært dem foruten. Slike kommentarer skaper et dårligere debattklima, hvor man vegrer seg for å ytre sin mening.

Det var visst høstferien som skulle sette sinner i kok.

Torsdag morgen ble jeg intervjuet i forbindelse med en sak, og når intervjuet var ferdig spurte journalisten om jeg hadde høstferie. Heldigvis hadde vi møtefri på Stortinget torsdag og fredag, så jeg var hjemme med familien og fikk en kjærkommen langhelg. Den dårlige samvittigheten hadde gnaget meg hele uken, da jeg visste at Rune var hjemme med en 4-åring som hostet seg gjennom nettene, oppå brystet hans. Jeg sa derfor, litt oppgitt, til journalisten at det beste hadde vært å kutte ut hele høstferien. For en familie blir det en ekstra faktor, i en kabal som ikke går opp, rent tidsmessig. Den uttalelsen ble til flere saker. Både radioinnslag, nettsak, oppfølger i Jærbladet og debatt mot Utdanningsforbundet. Tydeligvis en sak som engasjerer. På begge sider.

Poenget mitt med å løfte debatten er at det er et misforhold mellom antall ferieuker tilgjengelig og antall skolefrie dager gjennom et skoleår. For oss fører det til at vi må prioritere hvem som skal være hjemme med ungene i høstferien, vinterferien, sommerferien, og så videre. Ungen har heldigvis blitt så store nå, at de i større grad kan være hjemme på egenhånd, men det kan være utfordrende. Etter at jeg begynte pendlertilværelsen har vi måttet bli enda flinkere på planlegging, og det endte opp med at vi hadde få uker ferie sammen, som familie i sommer. Hvis ikke hadde alternativet vært at ungene måtte gå på selvstyr i flere uker.

Tidsklemma er reell, men den slår ulikt ut for den enkelte familie. Det håper jeg vi kan diskutere, uten at det skal oppleves som et angrep, verken på lærerne, eller familielivet. Oppløpet til debatten er min frustrasjon over et regnestykke som ikke går opp. Jeg tror ikke jeg er alene.

Høstferien var en gang potetferie. Kanskje har tiden kommet da vi trenger noe annet enn potetferie. Jeg har tidligere sagt at jeg mener det er vår generasjon som trenger den sjette ferieuka, men det er en helt annen debatt. Den kan vi kanskje ta senere.

Nå nyter jeg de siste timene av ferietid, sammen med familien. Ferieukene vi får sammen i løpet av et år er gull verdt. Jeg skulle bare ønske vi hadde flere av disse.
Nå gleder jeg meg stort til juleferien. Definitivt den beste tiden av året. Vi må bare komme oss gjennom en planleggingsdag først. Men den er lagt inn i kalenderen, så jeg skal prøve å puste med magen når den tid kommer.

Ønsker alle en strålende uke! Heldigvis snart mandag 😉