Hvem hadde trodd at frisørbilder skulle overstrømme sosiale medier, og at oppmøtene i barnehagene og skolene skulle være fylt med så mange følelser? Mye har skjedd siden Norge brått ble stengt, av i begynnelsen av mars.
Plutselig har de nære tingene blitt viktigere. Familietid har blitt fylt av noe annet. Vi er på en måte kommet nærmere hverandre. Måltidene har blitt kjærere og samtalene flere. Det er tiden for de store spørsmålene og de få svarene. En enorm omstilling for Norge og verden, men også en enorm omstilling for den enkelte og familiene.
4-åringen forstår plutselig at mye er annerledes. Det meste blir forklart med korona. Sist uke ville hun til mormors hytte på Lutsi, men hun var tydelig på at vi ikke kunne gå inn dit, for der luktet det mormor. For de små har verden blitt et rarere sted. Derfor var det godt at barnehagene åpnet sist uke. Det var et rørende øyeblikk når fireåringen gikk inn porten, spent, men også litt sjenert. Det var nesten som første barnehagedag igjen. Da var klemmen fra en av de kjæreste voksne ekstra god. De daglige samtalene mellom de to har vært et savn. Det er tross alt de to som store deler av dagen snakker om livets små og store mysterier. Jeg har alltid vært imponert over det ungene får med seg i barnehagen, og barnehagen har alltid vært en trygg havn for mine fire barn. Når jeg hentet henne ville hun knapt gå. En god klem fra bestevennen, med lovnader om en ny dag, gjorde susen. Fellesskapene er viktige for oss, uavhengig av alder.
Skoleguttene har tilsynelatende hatt det ganske greit hjemme. I begynnelsen var det spennende med hjemmeskole, men også frustrerende. For mamma og pappa har vel aldri vært lærere, og det heter ikke hjemmearbeid, det heter lekser. De første dagene var utfordrende, men vi kom raskt inn i en rytme. Det har vært en opplevelse å komme tilbake til skoledagene. Jeg har måttet Google og krype til korset på flere spørsmål. Jeg har prøvd å puste med magen og talt til 10 flere ganger. Rettvinklede trekanter, hundredeler, substantiver og verb i både entall og ubestemt form skal sorteres. Det har vært utegymnastikk, kunst og håndverk og KRLE. Små og store opplevelser, som har brakt oss nærmere hverandre. Men også vært kilde til frustrasjon. I dag skulle hjemmeskole avsluttes for to av tre gutter her i huset. Endelig skulle de få treffe klassekameratene igjen!
For første gang på flere uker spratt Gregers og Lyder opp av sengen i dag morges. Det var spenning i luften og mye som skulle gjøres klar. Spissede blyanter, rene sekker og tomme vannflasker. Jeg nådde en kjapp tur til butikken for å kjøpe inn ekstra frukt og smoothie til guttene. Skolemelken kommer ikke i gang før på torsdag, og jeg tenkte at det var kjekt å ha med noe ekstra første skoledag. For det har nesten blitt litt sånn at alt starter opp på nytt.
Forrige uke var jeg igjen tilbake i Oslo. Det gikk bedre enn fryktet. Jeg var redd for at sentimentaliteten skulle ta meg, og at savnet av familien ville bli for stort. Heldigvis viser det seg at verden sakte men sikkert beveger seg fremover. Det var godt å se kollegaer igjen. Jeg kjente på en ny type glede. Fellesskapene vi er en del av betyr mye. Å jobbe har alltid gitt meg energi.
I dag undres jeg over hvem som har gledet seg mest til denne mandagen. De voksne som skal til frisøren, eller ungene som skal på skolen. Det er mange glade folk som har fått trimmet sveisen og lagt ut bilde på sosiale medier. Stemningen står nok i taket de fleste steder! Jeg skulle ha vært hos frisøren i morgen, men må heller belage meg på votering i Stortinget. For meg haster det faktisk ikke. Jeg synes det er fascinerende å se at hårsveisen forandrer seg, uke for uke. De neste ukene regner jeg med at frisørene har hendene fulle av de som har større behov enn meg.
Men det kommer nok en oppdatering på sosiale medier når jeg endelig kommer meg til frisøren. Det er en herlig følelse å kunne sette seg i frisørstolen, lese i et ukeblad, ha alenetid og kjenne på følelsen av å bli ny. Vi trenger litt adspredelse i disse dager, og mange av oss trenger kontakt.
Barnehage, skole, frisør! Små, store, hver sine gleder.
Det er godt å være i gang med en ny uke!