Adios, Stortinget!

På mandag var det sommeravslutning for alle regjeringspartiene. Terje Breivik i Venstre spilte gitar, Geir Toskedal i Krf spilte piano og Maria fra Høyre steppet inn som vokalist på få timers varsel. Det var visst en heidundrende opptreden, og en stor snakkis i heisen. Jeg lå strekk ut hjemme, med bihulebetennelse. Jeg lå faktisk i to døgn, uten å se på verken ipad, tv, eller telefon. Kroppen var totalt utladet, selv om hodet ville ha med seg siste innspurt.

Jeg møtte en kollega i heisen her om dagen. Hun hadde gått tidlig hjem fra feiringen, som så mange andre. «Jeg er rett og slett så trøtt», sa hun. Vi andre som sto i heisen nikket megetsigende og ba stille inni oss om at fredagen snart måtte komme. Vi er alle rimelig slitne nå.

For det er strie tak de siste ukene for sommeren. Det er forslag som skal debatteres, saker som skal avsluttes og mailbokser som skal tømmes. Som politiker går man med konstant dårlig samvittighet for at man aldri strekker helt til. Det er alltid mailer man ikke får besvart. Saker man skulle ha lest mer om. Personer man skulle snakket med. Heldigvis har vi lange kvelder, hvor vi søker å komme ajour. Voteringer rundt midnatt gjør at man blir stive i blikket. De siste to dagene har jeg lukket øynene under votering og kjent på følelsen av at nå sovner jeg. Tett som ei potte i systemet. Takk og pris for nesespray med menthol!

I morgen er siste offisielle dag på Stortinget, men jeg skal til Vadsø. Finnmark Høyre kaller, og jeg skal snakke om valgkamp og sosiale medier. Har hørt rykter om at sommerfestene i Finnmark er knall, så tar det som et godt plaster på såret. Endelig sommeravslutning.

Tar meg deretter en uke til med litt jobbing, før jeg logger helt av. I hele juli, faktisk.

Klok av skade fra fjoråret, skal jeg nå ta meg helt fri. Jeg risikerer ikke å være helt utkjørt når høsten kommer. Vi har tross alt et valg vi skal vinne, og nå vet jeg at det ikke er noe som heter lang stortingsferie. Det kalles møtefri, og betyr bare at det ikke er møter i Stortinget. Det er det som regel ikke på mandager eller fredager heller. Jeg ligger ikke hjemme på sofaen av den grunn.

Ønsker alle en strålende sommer, og håper dere tar dere en velfortjent ferie!
Det har vi søren meg fortjent. Ja, vi trenger det faktisk. Stortingspolitiker, eller ikke.

Når håret betyr noe

Livet på Stortinget drar seg alltid litt til frem mot sommeren, og ukene flyr fortere enn svint. Denne uken har jeg enda ikke landet skikkelig, for det har virkelig gått i ett, fra morgen til midnatt. Jeg har hatt møter i Oslo, konferanse i Bodø og kampanjesamling på Jæren sammen med gode Høyre-foreninger.

Jeg har også vært så heldig at jeg har fått meg ny jobb som podcast-vert for Høyre-podden «Dethunsa». Dermed avsluttet jeg uka med å snakke om likestilling, sex, fordommer og pornografi. Dette blir til to episoder, som snart kommer til en sender nær deg. Uken har vært så travel at jeg ikke har klart å dvele ved podcast-innspillingen før jeg plutselig satt i rommet. Der lå Cupido-bladene strødd og manuset mitt var kladdet ned av stikkord og understrekinger. Det endte opp med at jeg skjøt fra hoften og delte som vanlig er, både av opp- og nedturer. Inspirasjonen hadde jeg fått gjennom uken ved å nynne på Salt-N-Pepa sin store hit, «Let`s Talk About Sex». En sang som hadde sin storhetstid den gangen jeg gikk inn i puberteten, og sex begynte å bli et spennende tema.

På planleggingsmøte denne uken ble det lansert datoer for bildetakning til bloggen og podcasten. Det så jeg raskt at kolliderte med min oppsatte frisørtime i slutten av juni. Der hadde jeg planer om å skifte stil, sakte men sikkert. Blondes have more fun, men forandring fryder.

Fredag var alle flyene på Gardermoen forsinket, så klokken var nærmere 22 når jeg kom hjem til Kverneland. Det var for øvrig det tidligste jeg hadde kommet meg hjem denne uken, så man kan trygt si at jeg følte meg mer død enn levende. Heldigvis helg!

I dag våknet jeg opp til nok en bursdag i mitt liv. Som den evigunge personen jeg tror jeg er, med en betydelig andel av aldersangst, måtte jeg manipulere Facebook en smule. Fake news har jo blitt så populært. Ved enkle grep hjalp Facebook meg med livsløgnen min, og jeg kan nok en gang feire 30-årsdagen min, som jeg blant venner har feiret i snart 10 år.

I kveld skal jeg synge «Forever young» på karaokeanlegget, og nyte god mat sammen med gode venner på Hemmeleg! Brødrene mine har gått sammen med Bonden og kokken om å skape et av de nyeste tilskuddene til Brynes kulturliv. Hemmeleg er en restaurant med lokale råvarer, hvor smak og opplevelse står i sentrum. Jeg har allerede vært innom flere ganger, på lukkede arrangementer, og de planlegger åpning på en hemmelig dato i august. Fremtiden er lys. Tross alt. Vi har mye å glede oss over. Tiden flyr i godt slektskap, eller var det selskap?

Nå sitter jeg i frisørstolen og blogger. Bestilte en drop in time for 30 minutter siden. Jeg er vant med at det meste ordnes, og det er mye som kan ordnes gjennom spontane innfall. Planen var egentlig å vaske huset og luke litt i hagen, men håret fikk førsteprioritet. Jeg må være klar til nye møter neste uke, det er bilder som skal tas, selfier som skal deles og debatter som skal debatteres.

Aldersangsten holder på å ta meg igjen, så jeg må bare lukke øynene og kjenne på den indre sangen.

Forever young