Jeg passer barna denne helgen. Sånn har det blitt. Heldigvis er jeg prisgitt en fantastisk mann. Han tar normalt denne belastningen.
Selv om jeg vet at det ikke er en belastning. For jeg blir stadig fortalt at å få barn har jeg valgt helt selv. Det skulle bare mangle at jeg ikke brukte tiden min på å passe på dem.
«Gratulerer med nytt verv», fikk nylig en kvinnelig kollega høre. Før vedkommende henvendte seg til datteren på 11 år og sa at «jeg håper det ikke går for mye ut over deg.»
Sånn går no dagan.
Mens man leser at Tina Bru har mistet fart som mulig arvtaker i Høyre. Det er jo så trøblete med disse mamma-greiene. Er du ikke i baren når samtalene foregår kan det bare være med kompetansen. Det er andre steder det skjer.
Mens jeg prøver å lage taco-fredag, og skal briljere med å lage mest mulig fra bunn av, tenker jeg på den helsikens tidsklemma. Mødre som vil ha bedre tid. Mer permisjon. Familier som vil velge.
Jeg vil ha bedre tid. Jeg elsker valgfrihet. Men jeg vet også at jeg blir en bedre mor og partner av å få være en del av både arbeids- og samfunnslivet.
Jeg er en av T-ene i samfunnet. Stemplene vi får. Som kvinner. Som menn. I mitt tilfelle er jeg blitt kalt Tårnfrid. Du kjenner sikkert typen.
Da jeg kom på Stortinget fikk min mann stempelet Tøffelhelt. Han er også blitt stadig snillere. For jeg er heldig som har ham, blir jeg stadig fortalt.
Mens folk håper det går bra med barna. Så godt som det kan gå når mor og far tar det som for mange enda er utradisjonelle valg.
Styrt av kultur, konvensjoner, vaner og hvem vet hva. Jeg løper i et hamsterhjul og er usikker på om jeg vil hoppe av.
For det er ingen stasjoner som frister.
Jeg vil være en god mor, samtidig som jeg vil være en god arbeidstaker og få bidra i samfunnsdebatten. Samtidig kjenner jeg tidsklemma, men jeg har ingen gode løsninger.
For min mann ser ikke de tingene jeg ser. Han ler når jeg setter i gang med min rydding, og gremmes over mine stadige prosjekter i hjemmet. Samtidig som jeg gremmes over sendrektigheten, mens jeg løper etter ungene for å drive brannslukking. De må vel snart lære seg å rydde? Hvor blir selvstendigheten av?
Akk! Så mange spørsmål, så få svar.
Heldigvis er jeg barnevakt denne helgen. Slike spørsmål får vente til senere. For denne helgen er jeg bare snill.
Min mann skulle visst hvor heldig han er.