Motivert for innsats

Forrige helg hadde jeg hjemmeeksamen i HR-analyser, med påfølgende toppkandidatopplæring på Kringler Gjestegård. Etter to dagers intensiv skolering i Oslo føler jeg meg full av energi, og om mulig enda mer motivert for å kjempe for stortingsplass.

Påfyll under en hektisk hjemmeeksamen

Motivasjonsteori har alltid interessert meg, og jeg skrev derfor en eksamensbesvarelse relatert til dette og ledelse. Gode ledere samhandler med sine medarbeidere, viser retning, og gir støtte. De tilrettelegger gjennom gode strukturer og styrer kursen etter terrenget, ikke kun kartet.

I organisasjonslivet, og livet for øvrig, er den enkeltes motivasjon viktig, og da særlig den indre motivasjonen. Den kjennetegnes av at vi gjør noe for aktivitetens egen del og finner glede i dette. I dagligtale omtales det ofte som å være i flytsonen, man blir oppslukt av oppgaven og glemmer tid og sted. Det å kunne mestre, føle autonomi/frihet og være en del av noe, fremmer den indre motivasjonen.

Mestring

Autonomi

Tilhørighet

Så enkelt, så vanskelig. Etter å ha fordypet meg i ledelsesfag var det en omstilling å skulle skru på politikk-kanalen, men jeg kom raskt i flytsonen da jeg fant klare paralleller mellom grunnleggende motivasjonsteori og Høyres ideologi:

“Når mennesker får frihet til å bruke sine evner og krefter, skaper det også økt ansvarsfølelse. Det gir oss et varmere, bedre og mer bærekraftig samfunn enn et samfunn der politikere og byråkrater tar for mange beslutninger på folks vegne.”

God høyrepolitikk og MAT til folket. På Kringler fikk jeg den endelige bekreftelsen på at mine valg er riktige og ble trygg på mitt politiske ståsted. Jeg stemmer definitivt Høyre.

Høyres visjon er et samfunn med muligheter for alle. Politikken anses som viktig, men et godt samfunn kan ikke skapes av politikere. Et godt samfunn har frihet og mangfold, og gir rom for innsats og initiativ fra enkeltmennesker, familier, lokalsamfunn, frivillige og næringsliv. Som samfunn skal vi sikre den grunnleggende tryggheten, samtidig som vi gir enkeltmennesker og familier frihet til å velge, rom til å satse og mulighet til å skape sin egen fremtid.

Politikk skapes i samhandling med andre, og det er de gode initiativene som skaper retning.  I helgen skal Rogaland Høyre ha fylkesårsmøte i Haugesund og diskutere videre politikk for de fire neste årene.

Med Høyre i regjering skal vi fortsette å fornye, forenkle og forbedre.

Vi tror på Norge!

Hvorfor være inne når alt håp er ute?

For nøyaktig to år siden, feiret vi på denne dag åpningen av Friluftslivets år 2015, ved Melsvatnet i Time Kommune. Jeg var der sammen med familien, og vi kunne nyte godt av god uteservering og levende flammer, i fin symfoni med hodelykter. En skikkelig kosestund og vitamininnsprøytning i en hektisk hverdag.

Å engasjere seg politisk fører som regel med seg andre verv, og for min del har det resultert i at jeg har vært engasjert som styremedlem i Jæren Friluftsråd siden 2012. Jeg har aldri ansett meg selv som et friluftsmenneske, men har alltid hatt et håp om å bli det. Det har blitt enda viktigere for meg etter at jeg fikk unger. De må få ta del i den gleden og forhåpentligvis la den bli en naturlig del av hverdagen deres. Jeg skulle gjerne sagt at jeg var super på dette området, men jeg streber stadig for å gjøre litt mer, ute.

Mine søte små i fri luft
Mine søte små i fri luft

Vervet i friluftsrådet har gitt mye nyttig informasjon og inspirasjon i så måte. Jeg synes det har vært med å presisere behovet for og gevinsten ved å bruke naturen.  Det er vinn vinn, både for oss og for samfunnet for øvrig. Det gjør godt med frisk luft, og vi liker som regel å være ute.  I tillegg gjør det underverker for både kropp og sjel, eller som min mann sa, sist vi var ute: “Dette burde vi gjøre oftere, det er umulig å være i dårlig humør ute”. Jeg kunne ikke vært mer enig.

Friluftslivet har lange tradisjoner i norsk kultur, særlig som familieaktivitet. Barn og unges sosialisering til friluftsliv har til nå vært gjennom familien, men dette er i ferd med å endre seg.  Offentlige og frivillige organisasjoner får en stadig større betydning som formidlere av friluftslivstradisjoner. Det er gjort utallige studier som peker på at turer i naturen har positiv innvirkning på psykisk helse, noe som også viser betydningen av friluftsliv for norsk folkehelse. Arbeidet som legges ned av friluftsråd og andre frivillige organisasjoner er viktig, og må videreføres.

Jæren på sitt vakreste
Jæren på sitt vakreste

Unger har en egen evne til å kose seg over naturen og “se” alle de oppdagelsene den bringer med seg. En vårdag jeg var ute med sønnen min, som da var 5 år, kommenterte han at det ikke luktet så godt. Jeg fortalte ham at det var «hevdalukten», eller lukten av møkk. Da vi rundet svingen og kom ut i sola utbrøt sønnen min begeistret: «Her lukter det sol». Jeg kjente ikke denne lukten, men jeg kjente igjen gleden og følelsen av ro i kroppen, som traff meg i det samme solen skinte meg i fjeset. Denne frihetsfølelsen man føler som barn, når man kommer ut og har all verdens plass å boltre seg på og all verdens tid å ta av. Denne lykkefølelsen tror jeg mange finner igjen i de gode stundene man har senere i livet, ute i naturen.

Det gleder et “friluftshjerte” å se at flere og flere beveger seg ute, året rundt. Til og med på de verste dagene, enten det er etter snøstorm eller i fullt regnvær. Dette er ofte de dagene en får de flotteste naturopplevelsene, hvor en ser spor etter naturkreftene, og de strøk disse har gitt landskapet. Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær.

En kan altså få mange fine opplevelser dersom man investerer i godt tøy og gode sko. Da kan en redusere antall timer på et treningsstudio, og heller kombinere fysisk aktivitet med frisk luft. Tar man med seg en god venn på turen får man også godt selskap, og kan således påberope seg kinderegg-effekten: Tre gode opplevelser i en pakke.

Er det egentlig noe å tenke på?

Ut på tur aldri sur 🙂

Arbeidsliv og svangerskap

Selv har jeg vært heldig og kunnet jobbe gjennom alle mine svangerskap. Mange sier det er en bragd, andre ser på det som en normal. Jeg er enig med den siste gruppen, for graviditet er ingen sykdom, men det er ingen selvfølge at folk tenker sånn. Jeg har flere ganger måtte «kjempe» for retten til å kunne gå på jobb, og rettferdiggjøre valgene mine.

Omgivelsene gav ofte uttrykk for at jeg ikke prioriterte fosteret ved å velge jobb, og mange gravide kvinner mener faktisk at man er berettiget å avvikle litt fritid, i god tid før fødsel. «Det er ingen som takker deg i etterkant, du må tenke på deg selv nå» er ofte en gjenganger i vanlig dagligtale og kommentarfelter på sosiale grupper. En verden hvor normalen blir sykemelding ved graviditet synes jeg er en fallitterklæring, og det vil skape utfordringer for velferdsstaten, dersom vi ikke snur denne «virkeligheten».

Vi blir gjennom livet møtt med hendelser som gjør at vi skaper et handlingsmønster, ut fra våre erfaringer og holdninger. Noen ting reagerer vi positivt på, andre negativt, mens enkelte ting har vi ingen sterke meninger om. Hvordan reagerer du eksempelvis på uttalelsen: “Graviditet er ingen sykdom”? Jeg reagerer negativt på denne, men det trenger ikke gjelde for alle. Jeg er negativ til setningen fordi jeg mener vi feilsnakker tilstanden, eller graviditeten.

Formen stigende, to døgn etter fødsel..
Formen stigende, to døgn etter fødsel..

Gravid kommer av latinske «gravidus», eller «gravis», og betyr bebyrdet, tung. Det kan jeg skrive under på at er en god beskrivelse.. Enkelte dager kunne det vært godt å holde sengen, gravid eller ikke, det er ofte holdningene som styrer valgene. Skal man gå på jobben med det som er friskt, eller holde seg hjemme med det som er sykt?

I en normal hverdag anses det som positivt at jeg trener og tar vare på helsen min. I den gravide hverdagen har jeg inntrykk av at det ville det vært best om jeg lå i sengen, innpakket i bomull og helst fikk maten intravenøst, slik at jeg slapp å tygge den selv. Jeg hører stadig forklaringer på fravær, både i arbeid og politikk, med at hun er gravid. Punktum. Ingen videre spørsmål, hun er gravid, derfor fraværende. Ingen spørsmål om funksjonsevne, kun konstatering av tilstand. Graviditet blir en sykdom, på lik linje med influensa og omgangssyke.

Her har vi som samfunnsaktører en jobb å gjøre. Vi må snakke om graviditet som en tilstand, ikke en sykdom. Holdninger og kultur spiller en vesentlig rolle, og ikke minst det vi sier og hva vi faktisk gjør. Da er det et interessant faktum at smerte er kulturelt betinget, og videre at sykdomsforståelse er et av de kulturelle særtrekkene som vanskeligst lar seg endre. Dette gir utfordringer for den «syke», men også behandlingspersonellet og de som står rundt.

Svangerskap er ingen sykdom, men det kan medføre at man i kortere, eller lengre perioder, må sykemeldes som følge av plager som oppstår, eller at det er reell fare for det ufødte barnet. På dette området har fagpersoner betydelig kunnskap og erfaring å komme med. De kan raskt konkludere med at sex i et svangerskap ikke er til skade for fosteret, så lenge det er et normalt svangerskap. Denne informasjonen kunne spart mange lange diskusjoner på sosiale debattforum, og sannsynligvis ført til mer sengehygge.

Hva er så et normalt svangerskap? Det er viktig at vi avklarer dette for å kunne redusere sykefraværet som følger av graviditet. Vi må ha en felles forståelse om hva som er normalt, og hva som eventuelt er grunnlag for sykemelding.

Jeg burde kanskje vært sykemeldt store deler av mine 40 måneders gravide tilstand. En mindre sosial partner og energisk mor skal en lete lenge etter. Jeg gikk tidlig til sengs, og var kun med på de få private aktivitetene jeg orket. Jeg måtte prioritere kropp og baby i alle ledige øyeblikk jeg hadde gjennom hverdagen. Sånn må det også være, for liv og lære kan ikke alltid følge logikken til enkelte deltakere i “Luksusfellen”.  I en episode forklarte en betuttet deltaker sin 50 % støtte fra NAV, med at han måtte ha dette, for å kunne tilbringe mer tid med sin partner, som jobbet kveldsskift.

Jeg har nok dratt dette innlegget langt i å mistenkeliggjøre mange av mine gravide medsøstre. I det virkelige liv er det alltid flere nyanser. Selvsagt må det være lov å være sykemeldt selv om du er gravid, men ikke for at du er gravid. Vi må ikke glemme at en stor andel av fraværet er normert, et resultat av våre holdninger og de valgene vi tar.

“Går jeg på jobb med det som er friskt, eller blir jeg hjemme med det som er sykt”?