Mora di fortjener bedre

Gratulerer med morsdagen!

Vi setter så utrolig stor pris på deg. Du er verdens beste mamma. I wish. Da jeg vokste opp innså jeg plutselig en dag at morsdagen, det er en dag vi ikke feirer hos oss. Jeg var sammen med mamma på handletur, når ekspeditøren spurte om hun ville ha med noe ekstra i anledning farsdagen. «Nei, vet du hva, det er bare noe dere i denne bransjen har funnet på fordi dere skal tjene enda mer penger», fikk vedkommende som kontant svar. Tenåringen i meg smeltet sakte ned i gulvet.

Det har imidlertid gjort at jeg har fått et humoristisk bilde på morsdagen. Denne historien fortelles alltid i festlig lag i disse tider, og vi minnes fordums dager. Tenk å feire morsdagen, da?

Siden den gang har jeg blitt desto mer opptatt av at vi må feire farsdagen. Farsrollen trenger enda feiring i dagens samfunn. Ikke fordi det er så fantastisk at en mann kan vise omsorg, det er tross alt også hans avkom. Men fordi vi enda må gå et stykke før samfunnet kan erkjenne at også en far kan ta en foreldrerolle. Ha permisjon. Være hjemme med syke barn. Være foreldrekontakt.

Det er ingen grunn til å feire morsdagen i så måte. Mødre henger etter både når det gjelder inntekt og formue. De jobber mer deltid, og lavere pensjon får de også.

Mødre blir i mindre grad selvstendig næringsdrivende. I yrkene der mødre er overrepresentert kan man fort bli stemplet som velferdsprofitør hvis man prøver å skape noe.

Perspektivmeldingen er nettopp sluppet. Den viser oss at vi trenger langt flere i offentlig helsetjeneste innen relativt kort tid. Den viser oss også det vi har visst lenge, at oljeformuen går ned og at vi må omstille oss betydelig.

Vi må gjerne feire mor i morgen, med kake og festivas. Men det er et paradoks at vi samtidig ikke vil at mødre, døtre og kvinner i det ganske land skal kunne skape sin egen arbeidsplass. Det settes stor pris på omsorgsjobben vi gjør, men vi må for all del ikke bidra til velferdssamfunnet og samtidig tjene penger på det. Det skal forbeholdes til menn, som bidrar med asfalt, olje og betong til folket.

Det er visst stuerent å tjene penger på sånt.

Jeg gremmes over dette, der jeg går og vasker kjøkkengulvet. På benken ligger et rosa kort med hjerter på, fra min datter på 5 år. «Jeg elsker deg mamma og jeg liker deg og jeg galelsker deg». Jeg blir varm om hjertet og like overveldet av følelser, som kun en 5-åring kan være.

Morsdagen er ikke så verst allikevel.

Men jeg håper at hun en dag kan feire morsdagen, i visshet om at hun får respekt for den arbeidsplassen hun skaper, uavhengig om det dreier seg om kald infrastruktur, eller varm omsorg. Samfunnet trenger begge deler og det skulle bare mangle at vi ikke skulle verdsette dette på samme vilkår.

Gratulerer oss gjerne med dagen! Men respekter oss samtidig for den jobben vi gjør, også utenfor hjemmets fire vegger.