Når skiglede går foran søvn

En gang per år går det busser fra Stortinget, opp i skauen, med et mål, skiglede. Jeg snakker om Stortingets skidag. I fjor passet det dessverre ikke for meg, så jeg var glad for at jeg endelig skulle få være med på dette. Det krevde en del planlegging, for man må tross alt ha med seg ski, men nattoget til Oslo funket fint. Hvis man ser vekk fra søvnen. Jeg følte meg mer død, enn levende, når jeg våknet tidlig tirsdag morgen, men skiene hadde jeg fått med meg.

Trenger ikke sove når man tar nattoget..

Torsdag var den store dagen. Da pakket vi sammen skiklær og ski, og satte retning mot snøen. Alle var hoppende glade på vei inn i bussen, man var på hei med alle, og stemningen var god. Det var snakk om at vi var rundt 100 personer som skulle være med på denne dagen, hvorav 7 av oss var stortingsrepresentanter.

Jeg hadde avtale om å være med på Svaretimen hos NRK Rogaland, og testet derfor dekningen på vei opp til fjells. Så nok rimelig lite skivandt ut, der jeg gikk med Bose-headsett på fjellet. Hva gjør ikke politikere for oppmerksomhet? Vel oppe var det utdeling av startnummer og servering av Markajentenes sagnomsuste lapper. De står høyt oppe på listen over de beste jeg har smakt! Hemmeligheten var visstnok kefir, og masse smør. Det var rett og slett nydelig. Jeg måtte ha to på rappen.

14.30 koblet jeg meg opp på radionettet og reklamerte det jeg kunne for Stortingets skidag. Jeg utfordret rogalandsbenken til å stille mannsterke neste år, sammen med NRK Rogaland, som jeg anbefalte å ha livesending neste år. Både Dagbladet og TV 2 var faktisk tilstede, og jeg tror de kunne rapportere om svært god stemning.

Sprinteren Hagerup

Kl 15.00 brakte det løs med kvinnenes sprint. Vi var 11 kvinner som sto på startstreken, med mål om to runder før målpassering. Hele fem av oss var fra Høyre! Når startskuddet gikk satte jeg av gårde, og jeg merket fort at dette kom til å bli tungt. I den første bakken kjente jeg at sushien jeg hadde til lunsj ikke var tilstrekkelig, og det pep i brystet og verket i armene. Målet var bare å holde seg i bevegelse og ikke slippe noen forbi meg. Jeg så at de som lå foran holdt avstanden, innså min begrensning, og konstaterte at jeg ikke hadde god nok kondisjon til noe rykk. Det endte opp med en hederlig, men dog sur, fjerdeplass. Det betyr med andre ord at jeg må ligge i hardtrening frem mot neste år.

Vi gjennomførte deretter både stafett og herresprint, før det var Quiz og servering i fjellstua. Elggryte sto på menyen, Røde Kors serverte, og stemningen var på topp. Jeg havnet på bord med ansatte på Stortinget, som jobbet både i utredningsseksjonen og referentavdelingen. Disse jobber med å finne frem statistikk og fakta om saker vi melder inn, og skriver nesten ordrette referat fra alle stortingsmøtene. De kjenner alle lyder, ord og vendinger som kommer fra oss politikere, og noen av dem er bedre eksperter på enkelte dialekter enn andre. Jeg var visstnok ikke av dem som var vanskeligst å forstå. Det var rett og slett lærerikt og interessant å høre nærmere om deres arbeidsdag. I hverdagen møtes vi i gangene, eller i salen, men det er sjelden vi sier noe mer enn hei til hverandre. Denne kvelden bygde vi relasjoner og lagkultur. Slike stunder er viktige, og de gir motivasjon i en hektisk hverdag. Man blir rett og slett takknemlig over hverandres bidrag, og innser at vi alle er en del av et viktig lag.

De ansatte på Stortinget har virkelig imponert meg siden første dag jeg begynte der. Det er et utrolig servicenivå, og man får hjelp til det meste. Det er alltid et smil på lur, og man føler sjelden at man er til bry. De lever like uforutsigbare liv som oss politikere, og får et innblikk i norsk politikk som man burde skrevet bøker om. Denne dagen var iscenesatt av Stortinget idrettslag. All ære til dem for å arrangere slike dager. Frisk luft, hvit snø og godt selskap er balsam for sjelen. Jeg smilte fra øre til øre hele dagen, ja, jeg smiler faktisk fremdeles når jeg tenker på det.

Smak av seier!

Under premieutdelingen fikk Solfrid Lerbrekk og undertegnede vandrepokalen for beste komite. Gleden var enorm! Høyre vant vandrepokalen for beste parti tilstede, for andre år på rad, og den skal vi beholde også neste år! Jeg merket at jeg simpelthen elsker å være på pallen, og det var et særdeles godt plaster på såret etter fjerdeplassen, noe jeg antagelig ikke greide å skjule når utmerkelsene kom. Smilet gikk om mulig enda bredere.

Quizen vant mine bordkavalerer fra referentseksjonen og utredningsseksjonen, med oss på en god andreplass. Sigrun, som er rådgiver for Høyre i transportkomiteen vant for bredeste smil i løypa. Det kunne ikke vært noen andre som vant den. Ingen er blidere enn Sigrun, og det smitter. Blir rett og slett bedre stemning med slike folk. Jeg lovte alle som var på skidagen at jeg skulle invitere til ølsmaking i regi av Stortingets ølklubb i løpet av året. Norsk mat- og drikkekultur i fokus, for fortsatt kulturbygging. Gleder meg! Dager som dette kan med fordel gjentas.

Takk til alle som bidro til at skidagen ble magisk! Jeg gleder meg allerede til neste år, da skal jeg definitivt gjøre dette til en tradisjon. Anbefaler alle mine kollegaer om å melde seg på. Det kan fort bli gøy.

Hvorfor være inne, når alt håp er ute?

Hater DU barnet ditt?

Hvorfor valgte du å klikke deg inn på dette innlegget? Hadde du klikket deg inn på det dersom overskriften var, «Tidlig innsats» eller «Det er viktig å snakke med barnet sitt». Det er usikkert. Vi trigges av ulike ting, og i en verden hvor vi får enorme mengder informasjon via telefon, mail, sosiale medier, TV og andre kanaler er det vanskelig å bryte gjennom lydmuren. Gode innlegg med dårlige overskrifter kan lett drukne i massen.

I fjor arrangerte Høyre-foreningene på Jæren et arrangement med tittelen: «Barnet DITT ruser seg».
Det startet med at jeg ble engasjert og bekymret over det jeg kunne lese om i avisene. Det sto om ungdom og rusbruk, og vi hadde flere diskusjoner hvor jeg opplevde at folk mente at Høyre ville legalisere cannabis. Jeg tok dette opp i et møte med Høyres lokalforeninger på Jæren, hvor jeg mente at vi burde løfte temaet. I samtaler med folk som jobbet med ungdom kom det også frem at de var bekymret over foreldrenes rolle, og de ønsket et sterkere engasjement fra foreldrenes side.

I politikken tar ting tid. Det var min første advarsel før jeg kom inn i politikken. Er du tålmodig nok til det, Margret? Og det stemmer, selv om jeg har lært meg å leve med det.  Da jeg tok opp temaet med kollegaer, var alle enige om at det var et viktig tema, men på grunn av budsjett og travle tider foreslo de at vi skulle planlegge dette over nyåret. I mitt hode tenkte jeg at dette må vi få til raskt, senest i løpet av oktober. Temaet er relevant her og nå, og det er viktig.

Jeg tok kontakt med Oddgeir Høyekvam, daværende styreleder i Norsk narkotikapolitiforening (NNPF). Vi ble kjent på foreldrekurs i regi av Time kommune for mange år siden. Vi var begge der fordi vi hadde små barn, og var opptatt av å være trygge og gode foreldre. Når jeg kom inn på Stortinget tok jeg opp kontakten med Oddgeir, som gjorde meg oppmerksom på temaer innen rusfeltet. Før jul var vi begge blitt bekymrede foreldre, som både leste og hørte om det som kunne se ut som en holdningsendring i samfunnet. I møte med Oddgeir møtte jeg min likesinnede, som var like utålmodig. Engasjerte foreldre er gjerne det. Jeg fikk dermed med meg en representant fra Time, Klepp og Hå Høyre i arrangementskomiteen, og hadde planleggingsmøte kun noen dager etter samtalen med Oddgeir.

Overskriften på arrangementet ble til etter at min bror kom med et stikk til arrangementskomiteen om plakaten vi hadde laget, hvor alle gode intensjoner skulle være med. Jeg skal ærlig innrømme at det var for mye tekst på den, og den var preget av mange gode budskap som måtte med. Min bror mente at plakaten var for utydelig, og det var vanskelig å se hvem som var målgruppen. «Hvem er målgruppen deres egentlig», spurte han. «Vi ønsker å nå foreldre», svarte vi, «for vi har et viktig tema på agendaen». Vi var bekymret over endrede holdninger til rusmidler, og vi ville ta opp dette lokalt. Da må dere bruke «Barnet DITT ruser seg», var svaret. Da klarer dere å røske tak i travle foreldre.

Og jammen klarte vi ikke det. Til gangs.

I løpet av to uker hadde vi organisert hele arrangementet, og vi hadde en viktig og tankevekkende dag. Det var så mange påmeldte at vi fylte opp Storstova på Bryne og streamet til enda flere i Klepp rådhus. På dagtid fikk elever fra Bryne vgs oppleve foredraget fra ekteparet Bratland, og på kvelden fikk foreldre høre dem, snakke om tapet av sin sønn som døde av overdose, kun 21 år gammel. I tillegg var det på kveldstid et foredrag i regi av NNPF som heter «Bry deg», og lokalt politi fortalte om situasjonen på Jæren. Vi diskuterte at det kunne være et tverrpolitisk arrangement, men ble enige om at det ikke var så viktig. Det viktige var å få til et arrangement raskt, at Høyre skulle være med, profilerte vi lite. Ingen logo på plakatene, ingen innlegg fra Høyre-politikere, med unntak av at jeg ønsket velkommen og delte min bekymring. Vi var alle enige om at dette ville de fleste partier kunne stille seg bak.

Det første arrangementet på Jæren ble en sterk og tankevekkende opplevelse. Jeg er overbevist om at alle satt igjen med erkjennelsen av hvor viktig det er å engasjere seg i barna. Vi må være trygge og gode foreldre, som tar samtaler med barna våre på en opplyst og måte. Heldigvis er det slik at de fleste ikke ruser seg, men tilbudet og tilgjengeligheten er der. Ungdom ser og hører på oss voksne, og dersom vi ikke er tydelige tenker de, ja, men er det så farlig da? Mona og Arne Bratland fortalte oss at det kan være farlig, utfordringen er at man ikke vet når det kan være farlig. Skal man da ta sjansen?

I Stavanger Aftenblad har det de siste dagene vært skrevet om partipolitikk og valgkamp, og arrangementet for ungdom på dagtid har blitt avlyst. Stavanger Høyre sendte ut invitasjon på vegne av ekteparet Bratland, og har i ettertid beklaget at de gjorde det. Foredraget på dagtid skulle ikke ha noen relasjon til Høyre. Nå ser det ut til at ungdommen ikke får med seg foredraget. Det er synd.

I Sandnes gjennomførte man et arrangement denne uken, hvor skoleelever fikk eget foredrag på dagtid, som ikke var i regi av Høyre. Det har også vært gjennomført i Sola, Hå og snart i Egersund. Tilbakemeldinger fra alle steder vi har gjennomført er at dette burde vært kjørt hvert år. Dette er tidlig innsats og tankevekkende timer, for gammel som ung.

Det er synd at mistanke om onde hensikter skal skygge for et viktig budskap. Jeg kom inn i politikken for å jobbe for et bedre samfunn. Da burde det ikke bety noe hvem som inviterer til folkemøter på kveldstid. Høyre gjennomfører mange åpne møter om både psykisk helse, jobbskaping og oppvekst. Folkemøtene har kommet som et resultat av engasjerte foreldre i fylket vårt, som også er engasjerte i Høyre. Dette er tidlig innsats. Det er frivillig. Det er gratis. Det er fritatt for politikk. Dette handler om barna våre. Slike initiativ burde man ikke slått politisk mynt på. Vi trenger trygge og opplyste foreldre. Ikke voksne som dreper budskapet ved å henge seg opp i overskriften, og som forhåndsdømmer innhold og intensjoner.

Det har ikke ungdommen fortjent.