Tonje Brenna spurte meg om følgende på Facebook, vedrørende diskusjonen som går om hvorvidt kunnskapsministeren lyver, eller ikke om at Høyre vil ha karakterer i barneskolen.
«Margret Hagerup, det er jo egentlig et veldig enkelt spørsmål å avklare. Faktisk kan du svare ja eller nei.
Dersom ungdomsskolen skal starte et år tidligere for elevene, blir det da også karakterer et år tidligere?
Ut ifra det både partileder og andre i Høyre sier, er det vanskelig å forstå det som annet enn at svaret er ja.»
Svaret er nei, og du vet at det har vært presisert gang etter gang.
Spørsmålet er om du tar egen oppfordring og snakker sant om andres politikk. Det kan du svare ja eller nei på.
Så til fakta:
Høyre har, både i regjering og i Stortinget, gått inn for å lovfeste at 1. til 7. klasse skal være karakterfritt. Ved behandling av Opplæringsloven slo en enstemmig utdanningskomite fast:
«Komiteen viser til at det i dag er forskriftsfestet at det i grunnskolen 1.–7. trinn bare skal gis vurdering uten karakter. Komiteen viser til at det i høring til ny opplæringslov ble foreslått å lovfeste at barnetrinnet skal være karakterfritt, og at regjeringen har fulgt dette opp i forslag til ny opplæringslov. Komiteen støtter dette.»
Med andre ord: Regjeringen Solberg ville lovfeste at 1. til 7. klasse skal være karakterfri, regjeringen Støre fulgte opp og et enstemmig storting vedtok dette.
Her er runden du og jeg hadde om dette i Stortinget i mars. Der kommer det også tydelig frem hva vi mener i denne saken:
Margret Hagerup (H) [11:15:04]:
Kunnskapsministeren har gjentatte ganger påstått at vårt forslag i Høyres ungdomsskolereform om å åpne for forsøk med fireårig ungdomsskole på første- til tiendeklasseskoler handler om å snikinnføre karakterer i barneskolen. Dette ble senest gjentatt i VG før helgen, da kunnskapsministeren la fram opplæringsloven.
Kan kunnskapsministeren vise til hvor hun har dette fra?
Statsråd Tonje Brenna [11:15:35]: Høyre la for kort tid siden fram sitt forslag til ungdomsskolereform. For å spole litt tilbake, kom vel varselet om at det ville komme et forslag fra Høyre åtte dager etter at undertegnede tiltrådte som kunnskapsminister, etter at Høyre – for ordens skyld – hadde styrt det samme departementet i åtte år uten å endre ungdomsskolen.
Vi har tre grunnleggende utfordringer for elevene våre på mellomtrinnet og ungdomsskolen. Det første er at et eller annet sted rundt 4. klasse og 5. klasse begynner de å kjede seg og oppleve skolen som mindre relevant. Det andre er at de mobber hverandre mer mot slutten av barneskolen og inn i ungdomsskolen. Det tredje er at stadig flere kjeder seg og ikke opplever undervisningen som relevant. De tre hovedutfordringene har regjeringen satt seg som mål å svare på i det arbeidet vi gjør med en reform for ungdomsskolen.
Så presenterte Høyre sitt alternative forslag til reform, som hadde noen få elementer ved seg. Det ene var en obligatorisk bacheloroppgave for 10. klasse, det andre var at det skulle være mulig å begynne tidligere på ungdomsskolen – altså at du i 7. klasse var en del av ungdomsskolen – og det tredje var at man nok en gang, som så ofte fra Høyres side, skulle innføre mer kartlegging og nasjonale prøver.
Etter å ha forsøkt i flere omganger, sammen med gode kollegaer og kloke hoder, å dechiffrere hva substansen i Høyres forslag til en ungdomsskolereform egentlig var, sto vi igjen med det. Det skal være mulig å få karakterer ett år tidligere enn det det er i dag. Jeg tror Høyre er interessert i å gjøre grep for ungdommene våre og for ungdomsskolen, men den ungdomsskolereformen Høyre la fram den gangen verken svarte på hovedutfordringene, løste problemet eller bidro til å breie ut hva de egentlig skal gjøre for ungdommene våre.
Norge trenger flere hender og hoder i arbeid. Vi trenger at flere trives i skolen, og vi trenger at flere blir kvalifisert. Et viktig grep da er å gjøre noe for ungdomsskoleelevene våre, og det mener jeg at Høyre ikke gjorde i sitt forslag til reform. Tvert imot sto vi igjen med det Høyre veldig ofte legger fram når det handler om skole, nemlig mer karakterer, testing og måling.
Margret Hagerup (H) [11:17:35]: Det er vanskelig å diskutere faktisk politikk når kunnskapsministeren fortsetter å bruke de første timene etter at vi legger fram reformen, til å tolke Høyres politikk. Allerede 17. januar tilbakeviste Jan Tore Sanner denne påstanden i VG. Det var debatter på Dagsnytt 18, og påstanden er senere tilbakevist en rekke ganger, ikke bare i media, men det er også tydelig presisert fra Stortingets talerstol. Den 1. februar sa Jan Tore Sanner:
«Høyre har ikke foreslått karakterer (…). Vi ønsker å opprettholde den grensen som er i dag (…). Det er altså ikke et forslag Høyre har fremmet, og Arbeiderpartiet må slutte med de påstandene.»
Og videre:
«Vi har ikke foreslått karakterer fra 7. klasse.»
Det har kommet en rekke tilbakevisninger av de påstandene som kunnskapsministeren fortsetter å komme med. Som folkevalgt mener jeg vi skal sørge for å ha en opplyst og redelig debatt, og det mener jeg også som mor, med barn som går i skolen.
Spørsmålet til kunnskapsministeren er: Synes ikke kunnskapsministeren svarene fra Jan Tore Sanner og Høyre er tilfredsstillende, og stoler ikke kunnskapsministeren på de svarene?
Statsråd Tonje Brenna [11:18:39]: Hvis representanten refererer til svarene Høyre og representanten Jan Tore Sanner gir meg på hva som er innholdet i Høyres ungdomsskolereform, er svaret nei. Det opplever jeg ikke som tilfredsstillende av de grunnene jeg nevnte tidligere, nemlig at de egentlig ikke svarer på de utfordringene vi står overfor for elevene våre i siste del av barneskolen og gjennom ungdomsskolen. Vi trenger at flere av elevene våre trives og mestrer skolen. Vi trenger at flere blir kvalifisert, og vi trenger i enden av skoleløpet å få flere hender og hoder i arbeid. Derfor er jeg opptatt av at vi gjør det vi kan for å bidra til nettopp det. Et av de grepene mener jeg er å gjøre skolen mer praktisk og variert, i tillegg til at vi tar på alvor det elevene forteller oss, nemlig at de opplever stress og press som potensielt kan være til hinder for både trivsel og læring. Det er en av grunnene til at regjeringen i sitt forslag til opplæringslov foreslo å lovfeste forbud mot karakterer fra 1. til 7. trinn. Dersom representanten Hagerup og Høyre ønsker å være med på det forslaget, er det veldig kjærkomment, og da kan vi helt sikkert også komme videre i debatten om hva en ungdomsskolereform skal være.
Margret Hagerup (H) [11:19:42]: Jeg synes det er synd at kunnskapsministeren, som bør være opptatt av kunnskap og en redelig debatt, ikke benytter anledningen til å si at en vil slutte å komme med fakta som ikke stemmer om Høyres politikk. Dagens unge vokser opp i en hverdag hvor informasjonsmengden er stor. Det er mange saker som preger nyhetsbildet, og mange av disse deles flittig på sosiale medier. I en stadig mer polarisert verden kan det være vanskelig for folk å orientere seg i hva som er fakta, og hva som ikke er fakta.
Jeg begynte denne spørrerunden med å spørre ministeren som er ansvarlig for kunnskap, om hvor en har denne påstanden fra. Da sa ministeren at dette er noe som Arbeiderpartiet har funnet opp på et seminar de første timene etter at vi la fram en ungdomsskolereform med veldig mange konkrete grep som vi har lyst til å diskutere. Kunnskapsministeren må gjerne komme til Høyre og snakke om vår ungdomsskolereform.
Jeg har et siste spørsmål. Synes kunnskapsministeren at hun selv bidrar til en opplyst og saklig debatt om dette når en er med på en falsk historiefortelling om Høyres politikk?
Statsråd Tonje Brenna [11:20:44]: Høyre la fram en ungdomsskolereform hvor et av grepene var at man skal kunne begynne et år tidligere på ungdomsskolen. I norsk ungdomsskole har vi karakterer, ergo kan man få karakterer et år tidligere med Høyres ungdomsskolereform. Det trengte jeg ikke et seminar for å oppdage. Det er heller ikke en falsk historiefortelling. Det er å ta Høyres forslag til en reform for ungdomsskolen på det største alvor.
Jeg er politisk uenig i at det er løsningen, for jeg mener vi har veldig mange andre grep vi kan ta for å sørge for at elevene våre trives og mestrer skolen bedre, både siste del av barneskolen og ungdomsskolen, men det er ikke historieforfalskning. Det er tvert imot å ta forslaget på alvor. Dersom representanten nå mener det ikke er aktuelt å gi karakterer til de elevene som potensielt begynner et år tidligere på ungdomsskolen, godtar jeg det. Det er helt ok, men det er altså første gang en så tydelig presisering har kommet fra Høyres representanter.
Jeg er glad for at Høyre lytter til det jeg sier også når jeg har kritikk av deres forslag, og jeg er helt sikker på at vi får nok av anledning til å diskutere ungdomsskolereform videre, også her i Stortinget.
Margret Hagerup (H) [11:21:45]: Allerede 1. februar, da Jan Tore Sanner var i spontanspørretimen, sa kunnskapsministeren at Høyre åpner for det, ergo er det karakterer i skolen. Det ble avvist en rekke ganger, men jeg er glad for at kunnskapsministeren nå sier at en godtar dette, og jeg håper at dette blir siste gang en må tilbakevise det – både i Dagsnytt 18, Politisk kvarter og ulike media og ikke minst her fra Stortingets talerstol. Siste spørsmål blir da: Kan en være sikker på at kunnskapsministeren vil godta dette, og at en ikke benytter anledningen til å falle for enkel retorikk for å skape et bilde av Høyre som ikke stemmer med virkeligheten?
Statsråd Tonje Brenna [11:22:24]: Jeg er glad for at Høyre lytter til det jeg sier, også når jeg kritiserer Høyres forslag, men jeg synes det er rart at det er mulig å forstå det som historieforfalskning at når Høyre foreslår at våre elever kan begynne ett år tidligere på ungdomsskolen, og det unektelig er slik at vi har karakterer i ungdomsskolen, så betyr det ikke det samme som at elevene kan få karakterer ett år tidligere. Jeg har lest dokumentene som har kommet fra Høyre, jeg har lyttet til debattene, jeg har hørt hva Høyre har foreslått, og jeg kan ikke forstå annet enn at fødselsåret til disse elevene er det samme, men at de begynner på ungdomsskolen ett år tidligere. Når det er sagt, er jeg enig med representanten Hagerup i at vi kan si oss ferdig med det og fortsette å diskutere substansielt hva som bør være innholdet i en ungdomsskolereform. Jeg er helt overbevist om at det må være en mer praktisk og variert skole, hvor vi reelt både forbereder elevene våre for arbeidsliv, videre studieliv og livet for øvrig. Da må flere trives. Da må flere oppleve mestring. Da må flere lære det de skal. Og det tror jeg vi kan få til med de forslagene regjeringen etter hvert vil komme tilbake med.
