Høstferie er noe herk

Denne uken har det visst vært høstferie. En ferie som har ligget og gnagd på meg i noen år nå. Det gikk helt fint så lenge ungene gikk i barnehagen, for der har man ikke høstferie, men det ble verre når guttene begynte på skolen. Det var et eller annet som ikke gikk helt opp i tidsklemma. Vi foreldre slet med å kunne være tilstede. De gangene vi har tatt vinterferie sammen med ungene er magiske, men det har også gjort det vanskeligere å ta høstferie. Når man skal legge opp ferieåret og sørge for at alle planleggingsdager er lagt inn i begges kalendre, er det ikke mange dagene igjen på pluss-siden.

Etter at jeg begynte å pendle til Oslo har tiden med ungene blitt ekstra verdifull. Jeg ser hvor fort de vokser, og jeg vet at jeg går glipp av mange av de små øyeblikkene. Hverdagene som er fylt av matpakker, lekser, fotballtrening og pokemonjakt. Jeg har ofte hatt behov for å ringe ungene innimellom, men da har jeg oppdaget at de er opptatt med sine ting. Hverdagen går sin vante gang, og de er sammen med venner. Til og med når jeg kommer hjem i helgene er ungene opptatt på hver sine kanter. Det er visst den veien det går. Tiden hvor de kryper opp på fanget er snart forbi. Jeg nyter derfor hvert øyeblikk vi har sammen, enten det er foran TV-skjermen, rundt middagsbordet, eller ute på tur.

Som yrkesaktiv har jeg opplevd det sårende med kommentarer som at jeg ikke bryr meg om ungene mine. De har blant annet kommet som en følge av at jeg er på jobb, mens min stakkars mann må «passe» ungene. Denne uken har jeg igjen fått kommentarer, med stikk om at jeg tydeligvis ikke vil være med barna mine. Det er frustrerende. Heldigvis er disse kommentarene i et mindretall, men vi burde vært dem foruten. Slike kommentarer skaper et dårligere debattklima, hvor man vegrer seg for å ytre sin mening.

Det var visst høstferien som skulle sette sinner i kok.

Torsdag morgen ble jeg intervjuet i forbindelse med en sak, og når intervjuet var ferdig spurte journalisten om jeg hadde høstferie. Heldigvis hadde vi møtefri på Stortinget torsdag og fredag, så jeg var hjemme med familien og fikk en kjærkommen langhelg. Den dårlige samvittigheten hadde gnaget meg hele uken, da jeg visste at Rune var hjemme med en 4-åring som hostet seg gjennom nettene, oppå brystet hans. Jeg sa derfor, litt oppgitt, til journalisten at det beste hadde vært å kutte ut hele høstferien. For en familie blir det en ekstra faktor, i en kabal som ikke går opp, rent tidsmessig. Den uttalelsen ble til flere saker. Både radioinnslag, nettsak, oppfølger i Jærbladet og debatt mot Utdanningsforbundet. Tydeligvis en sak som engasjerer. På begge sider.

Poenget mitt med å løfte debatten er at det er et misforhold mellom antall ferieuker tilgjengelig og antall skolefrie dager gjennom et skoleår. For oss fører det til at vi må prioritere hvem som skal være hjemme med ungene i høstferien, vinterferien, sommerferien, og så videre. Ungen har heldigvis blitt så store nå, at de i større grad kan være hjemme på egenhånd, men det kan være utfordrende. Etter at jeg begynte pendlertilværelsen har vi måttet bli enda flinkere på planlegging, og det endte opp med at vi hadde få uker ferie sammen, som familie i sommer. Hvis ikke hadde alternativet vært at ungene måtte gå på selvstyr i flere uker.

Tidsklemma er reell, men den slår ulikt ut for den enkelte familie. Det håper jeg vi kan diskutere, uten at det skal oppleves som et angrep, verken på lærerne, eller familielivet. Oppløpet til debatten er min frustrasjon over et regnestykke som ikke går opp. Jeg tror ikke jeg er alene.

Høstferien var en gang potetferie. Kanskje har tiden kommet da vi trenger noe annet enn potetferie. Jeg har tidligere sagt at jeg mener det er vår generasjon som trenger den sjette ferieuka, men det er en helt annen debatt. Den kan vi kanskje ta senere.

Nå nyter jeg de siste timene av ferietid, sammen med familien. Ferieukene vi får sammen i løpet av et år er gull verdt. Jeg skulle bare ønske vi hadde flere av disse.
Nå gleder jeg meg stort til juleferien. Definitivt den beste tiden av året. Vi må bare komme oss gjennom en planleggingsdag først. Men den er lagt inn i kalenderen, så jeg skal prøve å puste med magen når den tid kommer.

Ønsker alle en strålende uke! Heldigvis snart mandag 😉

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.