Måned: september 2024

Mye går bra i skolen men pilene peker nå i feil retning. Lese- og regneferdighetene går ned, motivasjonen faller på ungdomsskolen og det er for mange som ikke fullfører og består videregående opplæring. Samtidig står vi i en lærerkrise, hvor for mange dyktige lærere slutter, og for få unge søker seg til yrket.

Det er alvorlige tall som forteller oss at det må gjøres tydelige prioriteringer.

Nedgangen i resultatene på PISA-testene i lesing og matematikk tilsvarer nesten et års skolegang. Dette er unger som ikke kan lese det som står tekstet på fjernsynet, og som i framtida blir voksne som ikke forstår sin egen selvangivelse og som heller ikke kan delta i demokratiet og samfunnsdebatten. 

De kan bli en del av den dystre statistikken over alle dem som står utenfor arbeidslivet. 

Det er bekymringsfullt at fraværet øker. Det kan se ut som om terskelen for å være hjemme har gått ned. En forutsetning for fullføring av skoleløpet er at elevene er på skolen og lærer å lese, skrive og regne. Læring gjør at elevene får bedre relasjoner til lærere og medelever, og at de mestrer skolen bedre.

Da er det bekymringsfullt at regjeringen har satt fraværsgrensen i videregående skole i spill. Samtidig ropes det varsko om fraværet i grunnskolen og mange er med rette bekymret. Forskningen er helt tydelig på at sykefravær smitter. Statsråden har ikke fått på plass en nasjonal oversikt, noe som gjør at vi mangler viktig kunnskap både for å forske mer, men viktigst, for å iverksette målrettede tiltak.

Vi vet faktisk ikke hvor mange elever som er borte fra grunnskolen i dag. Det er alvorlig. 

Frafallet bekymrer. I en klasse på 25 elever vil fire av dem være utenfor utdanning eller arbeid etter fullført skoleløp. Kobler en dette med kritisk søkning til lærerutdanningen blir det virkelig alvorlig. 

Likevel fortsetter regjeringen å senke kravene til lærerutdanningen, samtidig som de har fjernet karriereveiene for lærere som vil bli i klasserommet. Det vi kaller lærerspesialister er lærere som i dag blant annet bidrar til at enda flere lærer seg å lese, skrive og regne, gjennom å styrke kompetansemiljøet på skolen og sørge for en mer utforskende og variert læring.

 

Satt på spissen kan en si at det foregår en betydelig sosial reproduksjon i skolen. Det viktigste valget ungene tar er å velge foreldre. Hvilken skole en går på har også betydning. 

I Innlandet har en funnet at det er opp til 2,5 års forskjell i læring etter grunnskolen, mellom kommuner, men også mellom skoler i samme kommune. Det trengs mer samarbeid på tvers av skolene og kommunene, men det trengs også tydelig lederskap. 
 
Skolen skal kvalifisere unge til videre utdanning og arbeidsliv, men den skal også bidra til at de blir aktive deltakere i sosiale fellesskap og demokratiet. Sammen med skolen skal vi foreldre utvikle selvstendige og robuste barn som er aktører i sitt eget liv. 

Høyre gikk til valg på endringer i ungdomsskolen og har fremmet over 80 forslag i Stortinget for å fremme motivasjon og mestringsglede og hindre frafall i ungdomskolen. For oss er det viktig at alle opplever å mestre gjennom skoleløpet. Derfor vil vi at alle elever i ungdomskolen skal ha et obligatorisk yrkesfaglig valgfag, for at de også skal få en smak på alle mulighetene som finnes i arbeidslivet. Vi vil også at de skal få hjelp til å mestre de grunnleggende ferdighetene og at undervisningen skal tilpasses den enkelte enda bedre. 

Til sist er skoleeierskap viktig. 

Lokalpolitikerne i kommunen du bor i har en viktig oppgave med å sørge for en skole hvor alle elever opplever mestring, trivsel og læringsglede. Høyre har store ambisjoner for hvordan vi skal sikre den skolen barnet ditt skal møte. Det handler om gode lærere, tilpasset opplæring og en skole som ser den enkelte elev, hvor det finnes mange veier til målet.  

Læring er ingen enkel del av livet, men det er en viktig del av livet. Høyre skal følge elevene på denne veien og sørge for en skole hvor enda flere fullfører.

Sommeren er definitivt på hell og hverdagen er tilbake. Alle gode forsetter gjennom sommeren står nå på prøve. Klarer vi å holde på noen av de gode vanene?

Jeg har brukt sommeren på å trene mer styrke, både med tanke på den fysiske formen, men også den mentale, gjennom å lese betydelig mer enn jeg pleier. Det har ikke vært uten baktanke. Styrke er selvforklarende. En dame som har bikket 40 år bør trene styrke, og ikke bare løpe. Jeg vet jo egentlig det, men det er kjekkere å løpe.

Lesing er egentlig ganske kjekt. Men jeg gjør det for sjelden. Jeg må ta i et tak!

For det er grunn til å gjøre grep når leseferdighetene går dramatisk ned. Den siste PISA-undersøkelsen viser en dobling av elever med svakere resultater og flere med lav leseglede. Læreren spiller en nøkkelrolle i dette arbeidet, men jeg som forelder kan også bidra.

Det var årsaken til at jeg gjorde en ekstra innsats gjennom sommeren. Jeg følte meg truffet av at kun 1 av 3 foreldre leser for barna sine. Jeg har alltid vært en leser, og har tidvis lest for barna mine. Men har jeg vært konsekvent nok?

9-åringen var skeptisk da jeg begynte å snakke med henne om lesing. Hun hadde tenkt å begynne, men ikke før Sommerles var i gang. Sommerles er en kampanje for skoleelever, hvor målet er å lese så mye som mulig gjennom sommermånedene. Underveis får de nye utmerkelser på Sommerles-appen og kan hente små premierer på biblioteket underveis.

Bøkene om musene Musse og Helium ble lest høyt av meg. For hver bok kunne vi fornøyd klokke inn over 200 sider lest. Midtveis i sommer fant poden egne bøker som hun leste. En av disse var av typen lettlest. Det ble en øyeåpner for egen del. Da fant 9-åringen sin egen mestring, hvor hun faktisk leste bøker helt på egen hånd.

Det endte med at hun ivrig fortalte meg om bøker hun hadde lest, og var ivrig etter å registrere dem. Hun hadde brukt tiden sin på å leve seg inn i ulike historier. Hun hadde hatt tid til å glemme tiden.

Det er en egen følelse å kunne drømme seg bort i en bok. Det er den følelsen som gjør at bøkene alltid ligger et sted der fremme, og frister oss ut på nye eventyr. Det er en følelse jeg ønsker at mine barn skal ta med seg mot voksenlivet.

På biblioteket fikk datteren min klistremerker og edelstener i premie. Etter å ha kommet oppover i nivå kunne hun velge en mobilholder, i knalloransje. Den gav hun til meg, siden hun ikke har mobil, og hun mente at jeg tross alt var en viktig del av dette prosjektet.

Neste år kan du vinne en premie for meg, sa hun.

Sommerles har vært en viktig påminnelse. Det har skapt gode samtaler i familien om betydning av lesing. Alle har vært enige om at lesing kan være både underholdende og kjekt, men at det kommer helt an på hvilken bok en leser.

Nå er Sommerles over, og tiden blir fylt av andre aktiviteter. Det er kun de aller mest utholdende som klarer å finne den viktige tiden til lesing, i en hektisk hverdag. Jeg har tenkt mye på hvordan jeg skal klare å holde på de gode vanene fra sommeren.

Jeg leter stadig etter det som kan motivere 9- åringen i det nye skoleåret.

Denne uken fikk jeg kanskje svaret, i det september hilste på, og sensommeren gav oss noen dager med sol. Vi la oss på trampolinen og så opp mot himmelen, lyttet til lydene rundt oss. Så begynte vi å hoppe, og jeg kjente gleden boble.

9-åringen utbrøt gledestrålende: Dette var kjekt mamma, det må vi gjøre mer! Jeg kunne ikke vært mer enig.

Kanskje er det nettopp mer tid sammen som vil gjøre at vi klarer å fortsette å skape leselyst når høsten nå banker på døren? Det er ingen tvil om at det er den mest verdifulle tiden vi har.  Sammen kan vi oppleve ganske mye kjekt, men vi må ha tid for å kunne glemme tiden.

Den tiden skal jeg prioritere.

PS: og enn så lenge trener jeg også styrke. På andre måneden!