Sommeren er definitivt på hell og hverdagen er tilbake. Alle gode forsetter gjennom sommeren står nå på prøve. Klarer vi å holde på noen av de gode vanene?
Jeg har brukt sommeren på å trene mer styrke, både med tanke på den fysiske formen, men også den mentale, gjennom å lese betydelig mer enn jeg pleier. Det har ikke vært uten baktanke. Styrke er selvforklarende. En dame som har bikket 40 år bør trene styrke, og ikke bare løpe. Jeg vet jo egentlig det, men det er kjekkere å løpe.
Lesing er egentlig ganske kjekt. Men jeg gjør det for sjelden. Jeg må ta i et tak!
For det er grunn til å gjøre grep når leseferdighetene går dramatisk ned. Den siste PISA-undersøkelsen viser en dobling av elever med svakere resultater og flere med lav leseglede. Læreren spiller en nøkkelrolle i dette arbeidet, men jeg som forelder kan også bidra.
Det var årsaken til at jeg gjorde en ekstra innsats gjennom sommeren. Jeg følte meg truffet av at kun 1 av 3 foreldre leser for barna sine. Jeg har alltid vært en leser, og har tidvis lest for barna mine. Men har jeg vært konsekvent nok?
9-åringen var skeptisk da jeg begynte å snakke med henne om lesing. Hun hadde tenkt å begynne, men ikke før Sommerles var i gang. Sommerles er en kampanje for skoleelever, hvor målet er å lese så mye som mulig gjennom sommermånedene. Underveis får de nye utmerkelser på Sommerles-appen og kan hente små premierer på biblioteket underveis.
Bøkene om musene Musse og Helium ble lest høyt av meg. For hver bok kunne vi fornøyd klokke inn over 200 sider lest. Midtveis i sommer fant poden egne bøker som hun leste. En av disse var av typen lettlest. Det ble en øyeåpner for egen del. Da fant 9-åringen sin egen mestring, hvor hun faktisk leste bøker helt på egen hånd.
Det endte med at hun ivrig fortalte meg om bøker hun hadde lest, og var ivrig etter å registrere dem. Hun hadde brukt tiden sin på å leve seg inn i ulike historier. Hun hadde hatt tid til å glemme tiden.
Det er en egen følelse å kunne drømme seg bort i en bok. Det er den følelsen som gjør at bøkene alltid ligger et sted der fremme, og frister oss ut på nye eventyr. Det er en følelse jeg ønsker at mine barn skal ta med seg mot voksenlivet.
På biblioteket fikk datteren min klistremerker og edelstener i premie. Etter å ha kommet oppover i nivå kunne hun velge en mobilholder, i knalloransje. Den gav hun til meg, siden hun ikke har mobil, og hun mente at jeg tross alt var en viktig del av dette prosjektet.
Neste år kan du vinne en premie for meg, sa hun.
Sommerles har vært en viktig påminnelse. Det har skapt gode samtaler i familien om betydning av lesing. Alle har vært enige om at lesing kan være både underholdende og kjekt, men at det kommer helt an på hvilken bok en leser.
Nå er Sommerles over, og tiden blir fylt av andre aktiviteter. Det er kun de aller mest utholdende som klarer å finne den viktige tiden til lesing, i en hektisk hverdag. Jeg har tenkt mye på hvordan jeg skal klare å holde på de gode vanene fra sommeren.
Jeg leter stadig etter det som kan motivere 9- åringen i det nye skoleåret.
Denne uken fikk jeg kanskje svaret, i det september hilste på, og sensommeren gav oss noen dager med sol. Vi la oss på trampolinen og så opp mot himmelen, lyttet til lydene rundt oss. Så begynte vi å hoppe, og jeg kjente gleden boble.
9-åringen utbrøt gledestrålende: Dette var kjekt mamma, det må vi gjøre mer! Jeg kunne ikke vært mer enig.
Kanskje er det nettopp mer tid sammen som vil gjøre at vi klarer å fortsette å skape leselyst når høsten nå banker på døren? Det er ingen tvil om at det er den mest verdifulle tiden vi har. Sammen kan vi oppleve ganske mye kjekt, men vi må ha tid for å kunne glemme tiden.
Den tiden skal jeg prioritere.
PS: og enn så lenge trener jeg også styrke. På andre måneden!