Du må ha en veldig god mann, sa min kollega Ola Nordmann til meg. Før han fortsatte sin uhemmede lovprising av Rune, som tross alt måtte være et unikum. Du bør være utrolig takknemlig for at du har ham, og ikke ta ham for gitt, avsluttet Ola. Det håper jeg du husker på.
Jeg pustet dypt inn mens jeg tenkte med meg selv om jeg orket å dra den leksa en gang til. Og ikke minst hvordan jeg skulle få frem poenget, uten at det gjør at jeg underkjenner Rune sitt bidrag i heimen.
For det er ingen tvil om at livet og pendlerlivet er et lagarbeid, og uten Rune ville livet som stortingspolitiker vært umulig.
Jeg tror allikevel arbeidsbyrden for flertallet av oss kvinner er noe større, enn det den er for flertallet av mine mannlige kollegaer.
For som jeg fortalte Ola, så starter mine helger med klesvask som skal brettes, nye maskiner som må fylles, og et bad som må vaskes.
Samme dagen som vi pratet om dette hadde 14-åringen sendt meg melding om at han trengte nye sko. Situasjonen var kritisk, var den klare meldingen jeg fikk på jobbreise i Stockholm. Han går nå rundt på flipp flopps.
Ola og jeg kom inn på alt fra vindusvask, til betaling av regninger og oppfølging av barna i skolearbeidet. Etterhvert ble Ola en smule blek, før han betuttet kunne innrømme at han også var en smule flau.
Jeg trodde mannen din var Kari, sa Ola.
Han henviste til sin kone. For Ola og Rune er egentlig ikke så ulike de to. Forskjellen er at Ola er på Stortinget, mens Rune er hjemme. Og at Kari er hjemme, mens jeg er på Stortinget.
Ola og jeg skriver og diskuterer Høyres politikk i ukedagene, mens vi reiser hjem i helgene. Når Ola sitter på sofaen og tar bilde av Kari som vasker vinduer, vasker jeg badet mens jeg forteller Rune viktigheten av at dette må gjøres oftere.
Nå generaliserer jeg, jeg vet det.
Og jada, vi har selv valgt å få fire barn. Det hører jeg vel nesten like ofte som at jeg har en snill mann. Det ansvaret skal jeg ta.
Jeg skal også ta min del av ansvaret for jobben i heimen, når jeg kommer hjem i helgene. Det er ikke annet enn rett og rimelig. Ukedagene flyr, og det er mye som skal håndteres i en hektisk hverdag.
Det er allikevel verdt å dvele ved det faktum at Ola er minst like heldig som meg. Samtidig som mannen min ikke er Kari.
For vi sitter enda fast i våre holdninger og tanker om samfunnet. Det må vi snakke mer om.
Ola og jeg var enige om en ting etter samtalen vår. Det er viktig med slike samtaler for å bli mer bevisste.
Vi lo godt av våre fastlåste mønstre, før vi ønsket hverandre god helg og dro hjemover. Mon tro om Ola skal vaske vinduer i helgen? Jeg tror jeg må vaske mine.
Foto: Hans Christian Thorbjørnsen