Mye går bra i skolen men pilene peker nå i feil retning. Lese- og regneferdighetene går ned, motivasjonen faller på ungdomsskolen og det er for mange som ikke fullfører og består videregående opplæring. Samtidig står vi i en lærerkrise, hvor for mange dyktige lærere slutter, og for få unge søker seg til yrket.
Det er alvorlige tall som forteller oss at det må gjøres tydelige prioriteringer.
Nedgangen i resultatene på PISA-testene i lesing og matematikk tilsvarer nesten et års skolegang. Dette er unger som ikke kan lese det som står tekstet på fjernsynet, og som i framtida blir voksne som ikke forstår sin egen selvangivelse og som heller ikke kan delta i demokratiet og samfunnsdebatten.
De kan bli en del av den dystre statistikken over alle dem som står utenfor arbeidslivet.
Det er bekymringsfullt at fraværet øker. Det kan se ut som om terskelen for å være hjemme har gått ned. En forutsetning for fullføring av skoleløpet er at elevene er på skolen og lærer å lese, skrive og regne. Læring gjør at elevene får bedre relasjoner til lærere og medelever, og at de mestrer skolen bedre.
Da er det bekymringsfullt at regjeringen har satt fraværsgrensen i videregående skole i spill. Samtidig ropes det varsko om fraværet i grunnskolen og mange er med rette bekymret. Forskningen er helt tydelig på at sykefravær smitter. Statsråden har ikke fått på plass en nasjonal oversikt, noe som gjør at vi mangler viktig kunnskap både for å forske mer, men viktigst, for å iverksette målrettede tiltak.
Vi vet faktisk ikke hvor mange elever som er borte fra grunnskolen i dag. Det er alvorlig.
Frafallet bekymrer. I en klasse på 25 elever vil fire av dem være utenfor utdanning eller arbeid etter fullført skoleløp. Kobler en dette med kritisk søkning til lærerutdanningen blir det virkelig alvorlig.
Likevel fortsetter regjeringen å senke kravene til lærerutdanningen, samtidig som de har fjernet karriereveiene for lærere som vil bli i klasserommet. Det vi kaller lærerspesialister er lærere som i dag blant annet bidrar til at enda flere lærer seg å lese, skrive og regne, gjennom å styrke kompetansemiljøet på skolen og sørge for en mer utforskende og variert læring.
Satt på spissen kan en si at det foregår en betydelig sosial reproduksjon i skolen. Det viktigste valget ungene tar er å velge foreldre. Hvilken skole en går på har også betydning.
I Innlandet har en funnet at det er opp til 2,5 års forskjell i læring etter grunnskolen, mellom kommuner, men også mellom skoler i samme kommune. Det trengs mer samarbeid på tvers av skolene og kommunene, men det trengs også tydelig lederskap.
Skolen skal kvalifisere unge til videre utdanning og arbeidsliv, men den skal også bidra til at de blir aktive deltakere i sosiale fellesskap og demokratiet. Sammen med skolen skal vi foreldre utvikle selvstendige og robuste barn som er aktører i sitt eget liv.
Høyre gikk til valg på endringer i ungdomsskolen og har fremmet over 80 forslag i Stortinget for å fremme motivasjon og mestringsglede og hindre frafall i ungdomskolen. For oss er det viktig at alle opplever å mestre gjennom skoleløpet. Derfor vil vi at alle elever i ungdomskolen skal ha et obligatorisk yrkesfaglig valgfag, for at de også skal få en smak på alle mulighetene som finnes i arbeidslivet. Vi vil også at de skal få hjelp til å mestre de grunnleggende ferdighetene og at undervisningen skal tilpasses den enkelte enda bedre.
Til sist er skoleeierskap viktig.
Lokalpolitikerne i kommunen du bor i har en viktig oppgave med å sørge for en skole hvor alle elever opplever mestring, trivsel og læringsglede. Høyre har store ambisjoner for hvordan vi skal sikre den skolen barnet ditt skal møte. Det handler om gode lærere, tilpasset opplæring og en skole som ser den enkelte elev, hvor det finnes mange veier til målet.
Læring er ingen enkel del av livet, men det er en viktig del av livet. Høyre skal følge elevene på denne veien og sørge for en skole hvor enda flere fullfører.