Hvorfor være inne når alt håp er ute?

For nøyaktig to år siden, feiret vi på denne dag åpningen av Friluftslivets år 2015, ved Melsvatnet i Time Kommune. Jeg var der sammen med familien, og vi kunne nyte godt av god uteservering og levende flammer, i fin symfoni med hodelykter. En skikkelig kosestund og vitamininnsprøytning i en hektisk hverdag.

Å engasjere seg politisk fører som regel med seg andre verv, og for min del har det resultert i at jeg har vært engasjert som styremedlem i Jæren Friluftsråd siden 2012. Jeg har aldri ansett meg selv som et friluftsmenneske, men har alltid hatt et håp om å bli det. Det har blitt enda viktigere for meg etter at jeg fikk unger. De må få ta del i den gleden og forhåpentligvis la den bli en naturlig del av hverdagen deres. Jeg skulle gjerne sagt at jeg var super på dette området, men jeg streber stadig for å gjøre litt mer, ute.

Mine søte små i fri luft
Mine søte små i fri luft

Vervet i friluftsrådet har gitt mye nyttig informasjon og inspirasjon i så måte. Jeg synes det har vært med å presisere behovet for og gevinsten ved å bruke naturen.  Det er vinn vinn, både for oss og for samfunnet for øvrig. Det gjør godt med frisk luft, og vi liker som regel å være ute.  I tillegg gjør det underverker for både kropp og sjel, eller som min mann sa, sist vi var ute: “Dette burde vi gjøre oftere, det er umulig å være i dårlig humør ute”. Jeg kunne ikke vært mer enig.

Friluftslivet har lange tradisjoner i norsk kultur, særlig som familieaktivitet. Barn og unges sosialisering til friluftsliv har til nå vært gjennom familien, men dette er i ferd med å endre seg.  Offentlige og frivillige organisasjoner får en stadig større betydning som formidlere av friluftslivstradisjoner. Det er gjort utallige studier som peker på at turer i naturen har positiv innvirkning på psykisk helse, noe som også viser betydningen av friluftsliv for norsk folkehelse. Arbeidet som legges ned av friluftsråd og andre frivillige organisasjoner er viktig, og må videreføres.

Jæren på sitt vakreste
Jæren på sitt vakreste

Unger har en egen evne til å kose seg over naturen og “se” alle de oppdagelsene den bringer med seg. En vårdag jeg var ute med sønnen min, som da var 5 år, kommenterte han at det ikke luktet så godt. Jeg fortalte ham at det var «hevdalukten», eller lukten av møkk. Da vi rundet svingen og kom ut i sola utbrøt sønnen min begeistret: «Her lukter det sol». Jeg kjente ikke denne lukten, men jeg kjente igjen gleden og følelsen av ro i kroppen, som traff meg i det samme solen skinte meg i fjeset. Denne frihetsfølelsen man føler som barn, når man kommer ut og har all verdens plass å boltre seg på og all verdens tid å ta av. Denne lykkefølelsen tror jeg mange finner igjen i de gode stundene man har senere i livet, ute i naturen.

Det gleder et “friluftshjerte” å se at flere og flere beveger seg ute, året rundt. Til og med på de verste dagene, enten det er etter snøstorm eller i fullt regnvær. Dette er ofte de dagene en får de flotteste naturopplevelsene, hvor en ser spor etter naturkreftene, og de strøk disse har gitt landskapet. Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær.

En kan altså få mange fine opplevelser dersom man investerer i godt tøy og gode sko. Da kan en redusere antall timer på et treningsstudio, og heller kombinere fysisk aktivitet med frisk luft. Tar man med seg en god venn på turen får man også godt selskap, og kan således påberope seg kinderegg-effekten: Tre gode opplevelser i en pakke.

Er det egentlig noe å tenke på?

Ut på tur aldri sur 🙂