Denne uken har vært travlere enn vanlig. Tirsdag dro jeg hjem fra Oslo en snartur for å være med på møte og juleavslutning med Rogaland Høyre. Det ble fem kjærkomne timer hjemme i egen seng, før turen gikk videre til hovedstaden igjen. I løpet av de timene kom Leonore inn i sengen, så mammaen sin, og sa med glede i stemmen: «Så fin du er, mamma!» Deretter sov hun delvis oppå meg noen timer, før hun fant ut at det var kalendertid. Skal du tilbake til Oslo spurte hun meg. Når jeg svarte henne at jeg skulle tilbake noen timer senere var replikken: «Det går fint, mamma.»
Slike øyeblikk gjør at et hektisk hverdagsliv blir fylt av små lysglimt. Det er alltid noe å glede seg over. Dagen etter var det julelunsj med Høyres fraksjon i arbeids- og sosialkomiteen, før det var julebord med Høyre om kvelden. Stuptrøtt og med full møtekalender prøvde jeg å rydde kontoret innimellom slagene. Det sto på planen å lage en julepoddcast, med oppsummering av 2019. Ingen av de andre jeg spurte på Stortinget var klar for dette, etter gruppemøtet vårt. De skulle få seg en time fri, eller noen minutters hvile, før vi møttes til vorspiel. Det er ikke noe hvilehjem, tenkte jeg, og fikk dermed med meg Daniel, som er fungerende leder i Unge Høyre frem til over nyåret. Vi snakket om året som er gått, og så frem mot 2020. Etter 30 minutter var jeg riktig så fornøyd med episoden. Det var skikkelig godstemning. Alt var klart for julefeiring. Podden var reddet.
Torsdag morgen var jeg sliten. Etter en kjapp tur innom kontoret bar det hjem til Rogaland for en kjapp visitt hos NRK Rogaland. Deretter var det hjem for så å ta seg en tur på handel, etter at jeg hadde bakt syv kakebunner til regnbuekaken! Bursdagsfeiring ventet dagen etterpå. Lite julepresanger i hus var det også, så det måtte til.
I dag har det vært et rotterace fra morgen til kveld. Først kaffe hos Ambio for å diskutere arbeidsliv. Nesten som jeg savner litt av min gamle tilværelse. Det er kjekt å diskutere fag med andre som brenner for det samme! Deretter bar det ut på lunsj med Oma på 89 år. 15.00 fikk jeg hentet i barnehagen, og 17.00 var vi klar for barnebursdag for Lyder som blir 8 år om to dager. Det kan oppsummeres med to ord: Bånn gass. Fikk melding rett før bursdagen braket løs, fra kommunikasjonsavdelingen på Stortinget, om at podcast-episoden sikkert var fin, men de hørte ingenting av det jeg hadde sagt. Mikrofonen min hadde ikke stått på. God natt, og takk for meg!
Nå tar jeg juleferie. Eitrende irritert. Det er andre gang jeg går på den smellen. Navnet mitt er N00binnen på sosiale medier. Det er på grunn av min håpløse innsikt i tekniske hjelpemidler. Jeg trøster meg med at jeg er bedre på å bake kake. Regnbuekaken ble smashing!
Visuelt er jeg god, men helst uten lyd.
Får se om jeg får med meg Rune på en julepodd-spesial i løpet av romjulen. Uansett går vi snart det nye året i møte. Jeg skal kose meg så godt det lar seg gjøre, og sove masse. I følge en kollega var jeg over snittet mørk under øynene nå. Kan trøste meg med sirkelen er sluttet. For nå går ringene helt rundt. Det er på tide å logge av. Men først skal jeg på nissefest, med gjengen som har vært samlet de siste tiårene. Sove kan man visst gjøre når man blir gammel.
På gjensyn! Eller blir det gjenhør?
Uansett, bånn gass!