Dessverre er det i dag 400 000 voksne i arbeidslivet som aldri lærte seg å mestre bokstaver eller tall da de gikk på skolen. Det er mange dårlige rygger og dårlig psykisk helse som antagelig skyldes at disse dørene aldri åpnet seg.
Utenforskapet har mange årsaker.
I dag var jeg på Lillehammer bibliotek. Der var det stinn brakke da flere skoleklasser fikk høre om historier fra vikingtiden, og både se og kjenne på pilspisser laget av bein. Sylskarpe piler, godt egnet til å vekke den barnslige nysgjerrigheten og fremme leselyst. Senere på dagen fikk jeg se nok en formidler som fortalte 1. klassinger om at alle teller, samtidig som det ene dyret etter det andre ble funnet på scenen. Det var helt stille i rommet da formidleren spurte, ser dere noe her oppe?
Jeg er helt sikker på at også de voksne som ventet spent på regjeringens leselyststrategi ble sugd inn i bokens univers. Mange av oss kjente igjen følelsen fra barndommen. Hva bøkene gjorde med vår forestillingsevne, motivasjon og livsglede. Hvor mange dører åpnet ikke bokstavene? Det å lære meg å lese og skrive er noe av det viktigste som har skjedd meg i livet. Det har åpnet alle dører til videre læring, felleskap og forståelse.
Lykkes vi ikke i skolen kan konsekvensene bli store.
Derfor investerte Høyre i lærerne. Derfor snakker vi om grunnleggende ferdigheter til det kjedsommelige. Fordi det betyr noe at barna lærer seg å lese, skrive og regne. Det betyr noe for relasjonen til medelever og lærere. Det har en direkte sammenheng med hvorvidt en fullfører skolegangen.
Regjeringen la i dag frem en leselyststrategi. Det er en fin ambisjon å ønske at flere får leselyst. Utfordringen er at regjeringen samtidig svekker det som er aller viktigst i skolen, nemlig læreren i klasserommet.
Høyre prioriterte etter- og videreutdanning for lærere i norsk, matematikk og engelsk. Det gjorde at lærerne selv meldte om at de endret sin undervisningspraksis og ble bedre lærere. Høyre sørget også for karriereveier i klasserommet, og da særlig for begynneropplæringen, nettopp for å sørge for at enda flere barn knekker lese- og skrivekoden de første årene i skolen. Enn så lenge har ikke regjeringen gjort noe annet for lærerne enn å senke kravene for dem som søker seg inn til studiet, og fjernet kravene. De har heller ikke innført noen muligheter for å utvikle profesjonsfelleskapet sammen.
Lykkes vi ikke med å gjøre læreryrket attraktivt lykkes vi ikke med å fremme leselyst.
Samtidig med en stor svekkelse av lærerne i skolen bygges motsetningene mellom foreldre og lærere enda større. Mange foreldre, meg selv medregnet, har høye forventninger om at skolen skal ordne alt det vi ikke lykkes med selv. I en travel hverdag er det lett å ty til det enkleste. «Ja, du kan sitte på ipaden litt til.» Ris til egen bak.
Som politiker er jeg langt mer bekymret for det som skjer på hjemmebane, og hva det gjør med lesegleden. For jeg er en av dem som stadig øver meg i å lese, være et godt forbilde og logge av telefonen. Det er så lett å bare scrolle videre, og alltid noe som tar oppmerksomheten.
Sånn går no dagan!
Neste uke starter Sommerles for tusenvis av barn i grunnskolen. 8-åringen min har flere bøker som ligger klar hjemme, men hun vil ikke lese dem før Sommerles er i gang. Det er ingen tvil om at slike kampanjer har en effekt. Kanskje burde vi gå tilbake til at vi voksne også får stempel og stjerner i almanakken for å lese bøker?
For foreldre må på banen i denne debatten. Men hva skal til for at vi løfter øynene opp fra mobiltelefonen og ned i en bok? Hørt om Foreldreles? Årets sommerkampanje, med de beste premier som ikke kan kjøpes for penger. For hver side du leser, øker du sjansene for at barnet ditt lykkes i skolen.
PS: På bildet, tatt etter debatten i dag, slår Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og jeg et slag for at potetferien kanskje kan gjøres om til en leseferie. Like matnyttig å lese som å plukke poteter, og samtidig en håndstrekning til alle foreldrene.