Kompetanse Norge (underlagt Kunnskapsdepartementet) har siden 2006 gitt midler til bedrifter, som i samarbeid med opplæringsinstitusjoner gir grunnleggende opplæring i lesing, skriving, regning, muntlig, IKT, norsk og samisk, gjennom ordningen Kompetansepluss. Målet er å stimulere til økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv og sørge for at færrest mulig står utenfor arbeidslivet. Gode ordninger for læring gjennom hele livet er en betingelse for et inkluderende arbeids- og samfunnsliv. Det legger grunnlaget for et produktivt arbeidsliv og for velferdsstaten. Kompetanse Norge er opprettet for å samordne, styrke og videreutvikle kompetansepolitikken slik at dette oppnås. For å få til dette, samarbeider Kompetanse Norge med partene i arbeidslivet, flere departementer, regionale og kommunale aktører, frivilligheten og alle opplærings- og undervisningsinstitusjoner.

400.000 voksne skårer på nivå 1 eller lavere i lesing. Det tilsvarer nivået til en fjerdeklassing i norsk skole. 500.000 skårer like dårlig i regning. Av alle disse er fire av ti innvandrere, og seks av ti norskfødte nordmenn.  Det betyr at vi har en stor utfordring med tanke på nødvendig kompetanse, for å unngå at flere hundre tusen mennesker ikke klarer å delta i fremtidig arbeidsliv.  Konsekvensene av dette drøftes denne uken på en konferanse i regi av Nordisk råd, der tema er opplæring og inkludering for voksne. Et av studiebesøkene gikk til Folkeuniversitetet, som kunne fortelle om sitt samarbeid med Kompetanse Norge, og hvordan de bruker Kompetansepluss aktivt, for å heve kompetansen hos ansatte i bedrifter.

Vestkanten Storsenter i Bergen har sammen med Folkeuniversitetet satset på å tilby kompetanseheving til ansatte og ledere i sine butikker. Skobutikken Mani har tre personer på opplæring, og også butikksjefen går gjennom kompetanseheving. Butikksjefen sier at kompetanse pluss har bidratt til at voksne kan følge med i tiden og føle seg tryggere. Hun har vært leder i 17 år, men verdsetter en videre opplæring i lederskap. Hun ser også verdien av å sende medarbeidere på kurs, selv om det innebærer at en må klare seg med færre ansatte i perioder. Å investere i medarbeiderne er å investere i fremtiden, og entusiasmen og læringen smitter over på de andre som er på jobb. En medarbeider, som har jobbet i skobransjen siden 1979, har opplevd mange endringer. Hun forteller engasjert og spennende om opplæring, i et felt som er i stadig endring. Hun og to kolleger gleder seg nå til å ta fagbrevet. Det gir inspirasjon og viktig kunnskap for fremtiden.

Tillitsvalgt fra Bakerhuset Martens hadde også innlegg, og fortalte om prosessen hvor 12 medarbeidere tok fagbrevet innen industriell matproduksjon. Hun ble inspirert gjennom en tillitsvalgtkonferanse, hvor tema var at flere burde få tilbud om å ta fagbrev. Gjennom et stort engasjement og dialog, både med ledelse og kolleger klarte hun å få et kull på 12 personer til å starte opp med å ta fagbrevet. Da denne gjengen jobbet natt ble de enige om å gjennomføre opplæringen på lørdagene. De møtte opp hver lørdag i 10 måneder, før 10 av 12 sto med fagbrevet i hånden. Det er imponerende. På ferden lærte de mye, fant igjen gleden ved å lære og være på skolen. Bedriften får igjen motiverte medarbeidere, med viktig basiskunnskap, og er styrket til å møte fremtiden. Høyre vil jobbe for å finne de gode løsningene, slik at flere kan beholde sine jobber ved kompetanseheving gjennom hele arbeidslivet. Dersom din bedrift er opptatt av å møte fremtiden godt rustet, gjerne få ned svinn, sykefravær, eller bedre kvaliteten, er det kanskje på tide å tilby kompetanseheving til dine ansatte? For mange kan det være en ide å sjekke Kompetanse Norges nettsider, og se hvordan nettopp din bedrift kan bygge videre kompetanse.

Fremtidens arbeidsliv trenger at du bygger kompetanse i bedriften, og dine ansatte vil nyte godt av dette. Start samtalene i din bedrift i dag. Kompetanse Pluss kan gi dere en verdifull reise.

Invester i fremtiden, ta inn lærlinger!

I dagens kommunestyremøte stemte samtlige politikere for å øke antall lærlinger i Time kommune, for perioden 2017-2020. Høyre har fokus på dette, og vil heve yrkesfagenes status og trappe opp innsatsen for flere læreplasser. Vi trenger flere fagarbeidere, og må derfor gi rom for dette. I mange situasjoner merker jeg en viss frykt for dette med lærlinger, en følge av at dette er uprøvd, og at nødvendig kunnskap mangler. Jeg synes dette er feil tankegang, og sier som Nike: Just do it!

Det er mye læring ved å starte noe nytt, og en får god støtte fra opplæringskontoret underveis. Gevinsten kan være enorm, både for lærlingen, for bedriften og samfunnet ellers. Jeg mener vi trenger et arbeidsliv som fremsnakker lærlingeordningen, kun på den måten får vi flere fagarbeidere.

I ASKO Rogaland har vi jobbet langsiktig med lærlingeordningen, og dersom vi hadde evaluert etter første forsøk, ville konklusjonen blitt mye arbeid, for lite. Det kostet rett og slett mer enn det smakte. Utfordringene var at det var få søkere, og dertil dårlig kvalitet. Vi jobbet imidlertid målrettet sammen med opplæringskontoret, for at lærlingene skulle lykkes, og omsider kom de seg gjennom læreperioden og fikk fagbrev. Med på veien fikk de nyttig kunnskap om arbeidslivet og relevant arbeidserfaring.

I dag ser vi på lærlinger som et nyttig og nødvendig tilskudd til vår bedrift. De drar med seg nye impulser, og gir synergieffekter i form av at andre “unge” kollegaer velger å ta fagbrevet. Mange får også fast ansettelse i etterkant av læreperioden, et godt tilskudd til bedriftens humankapital. 

For å lykkes med lærlinger er det viktig at man selger bedriften sin som et laerling-500x500attraktivt arbeidssted. Omdømme betyr mye i dette arbeidet, og det skapes i kontakt med omgivelsene. Vi har sett en direkte sammenheng mellom antall bedriftsbesøk/utplasseringer, og antall søkere, med tilhørende kvalitet. Vi prioriterer dette, og sier sjelden nei til de som ønsker å være utplassert hos oss. Praksisperioden, eller Prosjekt til fordypning som det heter, er et viktig grunnlag for utprøving, kjennskap og vennskap mellom læreinstitusjoner og bedriftene.

Etterhvert som vi har hatt flere lærlinger inne, har vi blitt flinkere til å sette krav og forventninger på et tidlig stadium. Vi er tydelige på at vi forventer 100 % tilstedeværelse fra dag en, og at arbeidsreglementet gjelder for alle. Det er for mange en brå overgang, at man faktisk må komme på jobb, hver dag. Jeg heier dermed på den nye fraværsgrensen som er satt i videregående, og tror den er viktig for våre fremtidige arbeidstakeres overgang til arbeidslivet. Bevissthet rundt forventninger.

Erfaringer har vist meg at det som anses som dårlig kvalitet ved noen søkere, ikke alltid er det. Resultater kan endres, dersom forutsetningene og omgivelsene endres. I mitt arbeid har jeg sett elever som har blitt dømt nedenom og hjem, blomstre opp og bli særdeles gode arbeidstakere. Dette gir meg tro på at det vi holder på med er riktig. 

Med ønsker om flere lærlinger for det nye året!