Spiser du ikke opp maten din blir det stygt vær i morgen

Mandag var jeg på landbrukspolitisk konferanse og fikk med meg mange gode innlegg om landbruk, klima og teknologi. Det ble snakket om Paris-avtalen som trådte i kraft 4.november 2016, som et resultat av et arbeid som ble påbegynt allerede i Rio, tilbake i 1992.  Rio-avtalen ble signert rundt samme tid som min naturfaglærer predikerte mer ekstremvær i fremtiden, som et resultat av vår miljøpåvirkning. Hvert år hvor vi har opplevd varmere somrer har jeg tenkt tilbake på denne timen i naturfag med en litt vond følelse i magen. Kan vi virkelig bare fortsette som før?

Svømmeføtter
Skotøy for fremtiden?

Det særegne med Paris-avtalen er at den omfatter samtlige land, ikke bare de rike, hvor målet er å unngå temperaturøkning over 2 grader, den skal helst være under 1,5. Aldri før har verdens land vært så raske å slutte seg om en avtale. Det har vært høyst nødvendig, for det er ingen tvil om at noe må gjøres. Årstidene viskes ut og vi opplever stadig mer ekstremvær, noe som setter helt andre krav til samfunnet og hvordan vi organiserer oss.

Når jeg var liten sa mammaen min: “Spiser du ikke opp maten din blir det stygt vær i morgen.” Lite visste jeg, antagelig ikke hun heller, hvor sanne disse ordene var. Hva er det så gir oss disse dramatiske endringene? Kortversjonen er at det er ubalanse i karbonkretsløpet. Vi forbruker for mye fossil energi, vi fjerner for mye skog, det er for mye som råtner og industrien avgir for mange gasser. Hva gjør vi så med denne situasjonen?  

Et tankekors er at det hvert minutt fødes over 300 barn til denne verden. Hvilken verden skal de vokse opp i? Jeg funderer mye over dette, mer etter at jeg selv ble mor. Hva skal vi gjøre for å gi barna våre de beste fremtidsutsiktene?  Hvilken verden vil de kommende generasjonene møte?

Lyder 1 dag gammel i 2011
Lyder 1 dag gammel i 2011

Vi hører om det grønne skiftet og at vi må omstille oss. Bærekraft er ikke bare et moteord, det forteller noe om hvordan vi må tenke, i alt vi gjør. Fremtiden vår ligger i å bruke det fornybare og biologiske, vi kan ikke bare fylle verden med plast. Matavfallet vårt står for en vesentlig del av utslippene.  Bare i Norge kaster vi årlig over 360 000 tonn spiselig mat. Det tilsvarer klimautslippene fra 375 000 biler og verdier for 20 milliarder hvert år. Vi må ta grep.

Det snakkes mye om olje og gass, konsekvensutredning og fremtiden for denne næringen. Sett i et nasjonalt perspektiv er dette næringer som gir utslipp, men i et globalt perspektiv er det elementer som er med på å redusere de totale utslippene, som følge av eksempelvis redusert kullbruk i Europa. Komplisert? Miljøspørsmål er kompliserte og må ses i en sammenheng. Derfor er det positivt at vi nå har fått Paris-avtalen. Oppfølgingen av denne er et av våre tids største prosjekter, og det skjer ved inngangen til det som kalles den 4. industrielle revolusjonen.

Vi må ta grep, for fremtiden er her, nå.

Bruk hodet, vi har bare en klode!

Fra særstilling til omstilling

Mandag 30. januar hadde jeg første offisielle dag på “jobben” som heltidspolitiker. Vi toppkandidater for Rogaland Høyre hadde et spennende program foran oss, med besøk hos Statoil, NRK, UIS og SUS.

Dagen kom tett etterfulgt av at Rogaland Høyre hadde hatt sitt årsmøte i Haugesund, hvor vi diskuterte programmet for stortingsvalget og ble enige om to viktige resolusjoner, eller felles uttalelser. Det ene var at dobbeltsporet på Jæren måtte prioriteres, og det andre var at vi måtte ha fokus på å få de unge inn i arbeidslivet. Viktige tiltak i en tid hvor vi trenger å satse på både kollektivtransporten og arbeidskraften, nå og for fremtiden.

Første politiker-selfie
Første politiker-selfie

Da var det gledelig å besøke en bransje som har gått fra særstilling til omstilling, og som på tross av dette prioriterte lærlinger. Statoil hadde økt antall lærlinger fra 2016! De jobbet langsiktig på flere områder, og hadde med visjonen “Shaping the future of energy” tatt inn over seg at næringen var i endring.  De jobbet videre mot at industrien i fremtiden kom til å inneholde også andre elementer, innenfor blant annet fornybar.

I samtale med universitetet og sykehuset kom vi inn på eldrebølgen som nærmer seg, en bølge som vil merkes ekstra godt i vårt fylke, som en følge av den store oljeboomen som var på 80-tallet og alle tilflytterne som kom til regionen. Dette stiller krav til oss i forhold til innovasjon og nytenkning. Jeg lo litt første gang jeg hørte om toaletter som vasket og tørket automatisk, men fikk et helt annet perspektiv på det når jeg hørte hvordan det har revolusjonert deler av hjemmetjenesten. Dette i forhold til arbeidsforhold, men også menneskeverdet og privatlivet.

Jeg avsluttet en innholdsrik dag med “Bondemøtet” på Varhaug, hvor landbruket sto i fokus. En politikk som omhandler et av våre basale behov, behovet for mat. En ny landbruksmelding er under behandling, og denne vil være viktig for rammevilkårene til bøndene. Da er det viktig at vi som politikere finner de riktige virkemidlene, og gir bonden de best egnede verktøy til å produsere maten. Matpolitikk på kartet, som seg hør og bør i matregionen Rogaland.

Vi går spennende tider i møte! Endelig program for valget 2017 vil bli endelig vedtatt på landsmøtet i mars. Jeg skal delta på dette for første gang og gleder meg enormt!

Høyre vil gå inn i denne valgkampen med fire hovedtema:

  • Skape flere jobber
  • Kunnskap i skolen
  • Trygg omsorg, raskere behandling
  • Styrke forsvar og beredskap

Viktige tema i en verden som preges av digitalisering og endring, i et stadig høyere tempo, i et samfunn med nye trusler og utfordringer. Da gjelder det å finne de gode løsningene og skape et samfunn som stimulerer til initiativ og innsats.

Vi trenger menneskene, vi trenger hendene, vi trenger hodene, vi trenger dere!

Vi tror på Rogaland!