Nå kan julen bare komme!

Jeg gleder meg alltid til jul. Det er noe med luktene, tradisjonene, fellesskapet. Jeg koser meg like mye hver gang juleferien kommer, selv om jeg alltid tenker at neste år, da skal jeg gjøre ting annerledes. Jeg skal bake tidlig, presangene skal kjøpes allerede på salget i januar, og julekortene skal sendes ut tidlig i desember.

Dette året er jeg imidlertid rimelig godt i rute. Julekortene er sendt ut, og jeg har hatt en hyggelig formiddag med ungene, hvor vi bakte og pyntet pepperkaker. Det endte opp med at jeg sto og kjevlet ut store deler av deigen alene, men jeg er overbevist om at dette vil gi ungene gode minner. For det er øyeblikk som dette som har lurt meg til å videreføre tradisjonene. Akk, den sentimentaliteten.

Og peppernøtter har jeg bakt! Og de er vel nesten spist opp også. Men dette året skal jeg for første gang senke ambisjonene litt. Allerede i dag, 10. desember, sa jeg til taxi-sjåføren at jeg antagelig var ferdig med å bake julekaker. Det får bli med peppernøttene. Men nå tenker jeg at det er mulig jeg innfører en ny tradisjon dette året, og lager en porsjon med riskaker. For Nrk la ut ny oppskrift i går, med ekte smør! Jeg har aldri laget dette til ungene, men mulig jeg skal gi det en sjanse i år? Jeg elsket tross alt disse risbollene når jeg var liten. For ikke å snakke om krumkaker. Jeg husker enda når jeg snek meg opp til kakeboksen, som sto farlig høyt, på toppen av kjøkkenskapet. Bare en til, bare en til. Utrolig hvor fort de forsvant. Mulig jeg må bake en porsjon med krumkaker også?!

Jeg har alltid likt julaften, og husker med glede barndommens julekvelder, som regel bare med oss i familien. Det var leven nok, med tanke på at vi var fire søsken. Mulig foreldrene mine også ville skjerme omgivelsene. En følelse jeg kan stå inne for i dag, når jeg selv har fått fire unger. Her blir det fort liv!

Det skal bli minst mulig styr denne julaften. Det skal være sofatid, klementiner, juleunderholdning på TV og julesokker. Den perfekte julaften, som jeg enda ikke har aldri opplevd i voksen alder enda. Det er så mye som skal ordnes på slutten. Siste julegaver skal i hus. Riskremen skal lages. Og har vi husket pinnene til pinnekjøttet?

Dette året er målet å finne sofaen. Være sammen med Rune og ungene.

To nybakte storebrødre, klare for julenissen!

Jeg er nok et utpreget ja-menneske, som alltid tenker at jeg fikser alt. Julaften for 7 år siden kom jeg hjem med Lyder på to dager. Hjemme ventet to ivrige gutter på 1,5 og 3 år. I tillegg hadde vi invitert broren min og svigerinnen, med to gutter på samme alder, samt min mor og hennes mann. Jeg kom hjem akkurat tidsnok til å rekke å støvsuge litt før julemiddagen. Melkesprengen var på topp, og jeg endte opp med å sitte i sofaen hele kvelden, etter middagen. Når gjestene hadde dratt klarte jeg nesten ikke å gå opp trappene. Det verket i hele kroppen. Like over midnatt sto jeg under en varm dusj og gråt, mens jeg prøvde å massere ut melk fra sprengte pupper. Aldri mer fødsel rett før julaften. Det var o jul med din vrede. Tenk, nå fyller Lyder snart 7 år allerede. Tiden flyr i godt selskap.

Dette året har jeg for første gang på flere år ingen bleiebarn! Det er en milepæl. Vi skal heller ikke ha noen gjester, så dette året skal jeg virkelig gjøre mitt ytterste for å holde sofaen, og få med meg mest mulig juleunderholdningen. Jeg gleder meg til å være med familien, samtidig som jeg gruer meg til krangling. Men det kommer også til å bli gode stunder, og det flotte er, at begge deler er en del av livet. Det som gjør at man holder ut, er at man vet at andre har det på samme måte. Det er ikke bare mine barn som krangler, og det er ikke bare jeg som kjefter.

Heldigvis er det jul uten melkespreng. Det er en god begynnelse. Så tror jeg, som evig optimist, at litt svartmaling i forkant fører til at man blir positivt overrasket. Så skal jeg prøve å begrense bakingen dette året. Muligens det bare blir to sorter. Eller var det tre? Marsipan, det må jeg i alle fall ha. Blir ikke jul uten hjemmelaget marsipan, må vite!

Men jeg gleder meg! Jeg har enda aldri opplevd en jul hvor jeg ikke kjenner det, både i magen og i hjertet.

O jul med din glede!

PS: Må bare gjøre unna noen lange dager på Stortinget først. I disse dager går vi til nærmere midnatt enkelte dager. O søte førjulstid.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.