Det er aldri for sent å få en lærepenge. Det har jeg opplevd denne uken. Som evig tidsoptimist har jeg hele livet levd på grensen av tidsfrister. Jeg leverer rett og slett best under press. I dag har jeg erkjent at dette fører til stress.
Det kan illustreres ved to høyst ulike reiser denne uken.
Torsdag skulle jeg fly til Berlin med Civita-akademiet, tidlig om morgenen. Jeg planla å fly til Oslo samme dag, men min bedre halvdel insisterte på at jeg skulle reise kvelden før. Du kan ikke risikere noen forsinkelser som gjør at du ikke når dette, var budskapet. Jeg ankom derfor Oslo sent onsdag kveld, pakket og sjekket buss og togtider. Jeg gjorde meg ekstra flid for å unngå å måtte sjekke inn bagasjen. Da kunne jeg spare unødig tid på flyplassen.
Lite visste jeg om at infrastrukturen skulle gi meg utfordringer. Torsdag morgen kjørte bussen forbi meg, i det jeg gikk over gata mot busstoppet. På Oslo S var annethvert flytog innstilt, noen som endte med ytterligere forsinkelser. Alt ble hektisk dokumentert på Snap Chat, men antagelig helt på automodus.Jeg hadde det vel ikke travelt?
Når jeg gikk mot innsjekkingsmaskinen kjente jeg på en begynnende uro. Ganske riktig, innsjekk var ikke mulig. Ta kontakt med personalet. Hjertet slo og jeg kjente at jeg ble kald om hjertet. Blikket flakket rundt for å finne hjelp. Jeg så ingen. Plutselig så jeg en Norwegian-skranke og løp bort for å drive krisearbeid. Det var lang kø. Jeg sto og trippet. Når det endelig ble min tur fikk jeg klar beskjed. Her var det ingen muligheter. Grensen var overskredet med fem minutter.
En medelev fra akademiet kom løpende, minst like stresset som meg. Hun hadde fått sjekket inn via PC kvelden før, men maskinen ville ikke gi henne boardingkortet. Jeg gav henne små håp om å bli med, men hun entret skranken for å snakke sin sak. Da det viste seg at hun fikk bli med, prøvde jeg meg igjen. Kan ikke jeg gå videre med henne? Jeg har ingen bagasje og skal bare gjennom sikkerhetskontrollen. Vi er i samme gruppe! Jeg var nå blitt desperat. Er det ikke mulig å betale noe ekstra for dette? Et slags krisegebyr for sen innsjekk?Jeg hadde flere ganger prøvd å sjekke meg inn via nettet. Der hadde jeg kun fått feilmeldinger. «Nei, beklager, du kommer ikke med dette flyet». Så der sto jeg, forlatt på flyplassen, mens de yngste kom seg på flyet til Berlin. Forbilde, tenkte jeg. Not so much. Den hersens infrastrukturen.
Tilbud om nytt fly havnet på 5.500,-. Mange som ville til Berlin denne dagen visst nok. Endte heldigvis på 4.500,-, en vesentlig reduksjon! Jeg kom meg til Berlin to timer forsinket og var evig stemplet i obs-klassen.
En hektisk reise var ved sin veis ende.
Hvem sin skyld var dette egentlig?
På tross av min utfyllende forklaring ovenfor så koker det ned til at jeg har meg selv å skylde på. Jeg beregnet rett og slett alt for dårlig tid. Som en ansatt i SAS en gang sa til meg når jeg også levde i grenseland; du er på en flyplass, ikke en togstasjon. Du må beregne mer tid!
Nå innser jeg at han hadde rett. Min bedre halvdel har prøvd å fortelle meg dette i flere år. Han er den første som står i kø inn til flyet, jeg er den siste. Unødig tidsbruk er det verste jeg vet. Når jeg ringte Rune for å fortelle om katastrofen var han ikke overrasket. Han ba meg for fremtiden huske at det er langt billigere å sitte på flyplassen og ta seg en øl, eller et glass vin, enn å miste flyet.
Så, her sitter jeg nå, på Gardermoen. Det er søndag, og jeg skal videre til York på språkskole for å finne min indre parlamentariske engelsk. Det er to timer til flyet går, og jeg sitter og skriver blogginnlegg mens jeg nipper til et glass vin. Fikk nettopp melding om at flyet er 15 minutter forsinket. Jeg har rett og slett all verdens tid og sitter her med hvilepuls. Det har gitt meg tid til å reflektere over min tidsoptimisme.
Jeg må ærlig innrømme at dagen i dag har vært en herlig opplevelse. Jeg kan ikke huske sist jeg kjente meg roligere på en flyplass. I fremtiden skal jeg fortsette å være en tidspessimist. Jeg skal rett og slett være på flyplassen minst en time før avgang. Iallfall når jeg reiser til utlandet.
God tur!