Denne uken går mange elever inn skoleporten for aller første gang. Noen har gledet seg lenge, andre gruer seg kanskje litt. Vi er nok alle lettet over at vi nå går et mer normalt skoleår i møte.
Bekymret og forventningsfull sender vi ungene av gårde mot et nytt skoleår. For i tiden fremover står vi ovenfor flere utfordringer. 1 av 6 elever går ut av skolen uten å kunne lese og skrive, og 1 av 5 går ut av grunnskolen uten grunnleggende matteferdigheter. Vi opplever et for stort frafall i den videregående opplæringen og gutter gjør det gjennomgående dårligere enn jenter på skolen. Det gjør meg som mor bekymret, men som politiker gjør det meg engasjert. Vi må ta flere grep.
Forskning viser at det er en sammenheng mellom grunnleggende ferdigheter og frafall. Lav utdanning kan gjøre det vanskelig å finne en jobb og dermed øker sannsynligheten for at en faller utenfor samfunnet. Kunnskap i skolen er viktig.
Høyre ønsker en kunnskapsskole som gir muligheter for alle, hvor elevene opplever mestring og læringsglede. Det betyr at vi må løfte hver enkelt elev uavhengig av sosiale forskjeller, og føre en konsekvent skolepolitikk hvor kunnskapen skal ligge i bunn. Tusenvis av lærere, rektorer og andre nøkkelpersoner legger hver dag ned en betydelig innsats for at barna våre skal ha det godt og lære mer. For ingen skal gå ut av skolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig.
Den gode læreren er avgjørende for å kunne heve elevers læringsutbytte. Vi husker vel alle den læreren som inspirerte oss i vår egen skoletid, og kanskje den som så oss for den vi var.
Med Høyre i regjering har vi hatt en massiv satsing på lærere, og siden 2014 har 47 000 lærere fått tilbud om videreutdanning og vi har innført masterutdanning for lærere. Dette løfter statusen til læreryrket, og sikrer enda mer kompetanse og kunnskap blant lærerne.
Vi har videre gjennomført et løft for tidlig innsats i skolen. Nå vil vi innføre en forsterket plikt til oppfølging og intensiv opplæring i lesing, skriving og regning i 1.-4. klasse, sikre et løft for spesialundervisningen og sikre at alle skoler har tilgang til lærerspesialist i begynneropplæring innen 2025.
Fravær og manglende mestring er faktorer som gjør at jobbsøknadene havner nederst i bunken hos aktuelle arbeidsgivere. Høyre innførte i 2016 en fraværsgrense i videregående. Denne er viktig fordi den utfordrer en av forutsetningene for å lære, nemlig tilstedeværelse. Dette har stor betydning for trivsel og læring. Resultatet er at fraværet har gått drastisk ned, flere fullfører og kritikken har stilnet. Å stille krav er å bry seg.
Vi ser resultatene av det gode arbeidet som legges ned i skolen, og vi ser resultatene av satsingen på lærerne og fraværsgrensen. Vi setter krav til innholdet i skolen og vi utfordrer holdningene til å være på skolen.
Høyre går nå til valg på at 9 av 10 skal fullføre videregående opplæring innen 2030, og at 5000 flere elever skal fullføre hvert år innen 2025. For å nå disse målene må vi starte så fort årets skolestartere har satt sine forventningsfulle ben inn i klasserommet for første gang.
Pandemien vil mange huske for fraværet av nærhet til venner, familie og sosiale arenaer. Nå kommer en tid vi skal huske for gleden over å ta tilbake friheten og hverdagsgledene. Ikke minst skal vi ta tilbake klasserommet, læringsgleden og mestringen.
Lykke til med et nytt skoleår!
Publisert i Jærbladet, 20. august 2021